Denne julen har vært mørkere og tyngre enn noen jeg kan huske. Begivenheter langt borte har preget den på en måte jeg har aldri har erfart før. Og jeg vet mange har opplevd det slik.
Men 6 dager ut i januar vet vi at dagene blir stadig lengre og lysere, mørket må vike noen minutter hver dag, og vi kan så smått merke det. Det er godt og gjør godt, midt i alt.
Det ville være vanskelig å bo i landet vårt om vi ikke visste at den mørke årstid alltid er en overgang eller om vi ikke var trygge på at hver natt ender opp med morgenlyset.
Det finnes mørke som er mye tyngre å befinne seg i enn det fysiske. For det kan jo noen ganger nesten være behagelig omsluttende. Det er det mørket som betyr at det ikke finnes livsgnist, håp eller utveier, så dagene nesten ikke er til å bære. Vi vet at mange mennesker de siste dagene har opplevd det på kroppen. Hvor tungt det kan oppleves aner bare den den som står på utsiden. Mange barn og unge i nødrammede land har liten grunn til å ha gode forventninger om fremtiden. Det er langt mellom lysglimt og oppmuntringer.
Jesus beskriver seg som lyset som ble sendt til verden, fra Gud som skapte himmel og jord.
Bildet av frelseren som lys fra Gud er mye brukt og rommer et mangfold av assosiasjoner og forestillinger. Men fremfor noe rommer det håpet om fremtid, glede, optimisme, tross alt og en gang.
I Johannes – evangeliet kapitel 12 står det slik: Jeg er kommet som lys til verden, for at den som tror på meg, ikke skal bli i mørket.
Troen på Jesus fjerner ikke mørket, verken i tanker, minner, opplevelser eller sorg. Frykten og angsten for fremtiden blir ikke borte. Og likevel sier han: Den som tror på meg, skal ikke bli i mørket.
Er det mulig å holde opp dette, som sant.
Jeg må innrømme at det utfordrer meg kraftig. Selv om livet er rimelig trygt og vi opplever mange gleder, så går livet ikke bare på skinner, for noen av oss. Som mange andre, har jeg stilt mange spørsmål denne julen. For hvor har lyset vært? Er troen på Jesus, verdens lys, en kilde til lys over livet?
Ja, det er min erfaring og mange andres erfaring. Midt i det ufattelig tragiske, midt i det dunkle og triste kan et møte med Jesus sine ord gi trygghet og feste i tilværelsen.
Han møtte mennekser og gav dem tro på seg selv, reiste dem opp og gav dem ny start. Det var viktig. Men viktigst av alt er at han alltid er der, med kjærlighet, varme og ømt blikk, fylt av nåde og nærvær. Vi er aldri helt alene.
SKAL IKKE BLI I MØRKET, har fremtiden over seg. Mørket har begrenset tid. Der skal skapes en ny verden , fylt av liv, trygghet og kjærlighet.
Vil du skrive e-post til Helga Haugland Byfuglien, kan du gjøre det her.
* * * *
Vi hører Irene Lundblad i sangen Lys i mørket.