Teksten er hentetfra Matt. 21, 18-22.
Kan et fikentre uten frukt sammenliknes med det å ikke være hjemme når Jesus banker på?
Jeg satt en dag og undret meg over en tanke midt i Guds mange mysterier. Jeg kjente på behovet av å snakke med noen om det jeg lurte på, få hjelp i undringen, fordi jeg kjente at jeg satt fast i noe som med litt hjelp kanskje kunne begynne å demre. Heldig er jeg som kjenner noen det går an å snakke med om slikt, men dermed var det ikke gitt at dette mennesket var tilgjengelig der og da - for det første, - og dernest være klar for å gå inn i mine tankebaner sånn helt på styrten!
Det var en søndag ettermiddag. Jeg slo hennes nummer et sted i Sør-Europa, og hun svarte. Jeg kom fram med mitt ærend, og sporenstreks var hun på samme bølgelengde. Vi fikk undre oss sammen og opplevde at noe klarnet for oss begge. Takknemligheten både til Gud og for hverandre kjentes sterkt i kroppen.
Etterpå minnet Gud meg på: "Det var en sjanse i havet at hun var på den samme bølgelengden da du ringte, men dette viser deg noe om å være rede. Hun var der da både du og jeg banket på. Det er så mange jeg banker på hos, som aldri er hjemme, og aldri er klar for å ta imot mitt nærvær. Liknelsene i Bibelen om å være våkne når jeg kommer, handler ikke bare om min fysiske gjenkomst ved tidens ende. Det handler om å være rede når jeg ønsker å velsigne hver eneste dag!"
En dag Jesus var sulten, forteller Bibelen, kom han til et fikentre. Han stanset for å finne noen fikener han kunne spise, men treet hadde bare løv å by på. Da sa han til treet: "Aldri mer skal du bære frukt!" Og med det samme visnet treet. Det var da voldsomt, kan vi si. Men jeg vil tro disiplene husket den hendelsen.
Treet stod der for å være bærer av den frukt det var skapt til å bære. Når det ikke gjorde det, hadde det ingen funksjon lenger. Jesus viste at en dag ser vi konsekvensene av om vi har skuslet bort våre muligheter.
"Tro på meg uten å tvile", sa han til disiplene, "da skal dere se større ting enn dette visne fikentreet. Dere skal få se hvilke ressurser dere bærer i dere når dere lar meg disponere dere fullt ut!"
Vil du skrive e-post til Hilde Sanden, kan du gjøre det her.
* * * *
Vi hører Arild Boge synge "Ved Kjelda".