Denne helgen er spesiell. I morgen og søndag legger mange helgeturen til kirkegården for å tenne lys eller legge på en blomst på en grav hos noen som har betydd noe for dem.
Det er dagen for å stoppe opp for å kjenne på sorgen og savnet etter noen av de vi har mistet. Og det er viktig at vi tar oss tid til å hente fram såre og samtidig gode følelser som knytter seg til sorg og savn.
Alle Helgens søndagen er en dag med sterke og vare følelser. Salmene denne dagen berører også disse vare strengene:
“Den store hvite flokk å se“, - “Å tenk når engang samles skal” -
Og ikke minst “Eg veit i himmerik ei borg” - som vi skal høre om noen minutter.
Alle Helgens søndag er også kontrastenes søndag. Dagen med de store motsetninger. For dagen er på samme tid både dødens og livets søndag.
Vi møter det dypeste mørke og den store hvite flokk.
Og vi møter både sorgen og håpet.
Minnene bakover og perspektivene framover.
Dagen ser tilbake på det som har vært, og den løfter fram håpet om det som en gang skal komme. Midt i savnet blir vi minnet om døden som har mulighet til å miste alle sine små triumfer i lys av Jesu seier over døden.
Teksten i dag handler på samme tid om de som har gått foran,- og om oss. Det er Jesus som sier til sine etterfølgere at; “Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. Og når en tenner et lys, setter en det ikke under et kar, men i en stake så det lyser for alle i huset. Slik skal også deres lys skinne for menneskene , så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen” (Matt 5.14-16).
Heldigvis har aldri Gud gjort seg avhengig av noen glansbilder eller troens supermenn. Men den gang som nå er det feilende, tvilende og vanlige mennesker Han satser på.
De som har gått foran var heller ikke feilfrie. Men vi sørger over dem allikevel.
Og midt i savnet , underveis i livsvandringen med håpet om den store Alle Helgendagen i sikte ,- får vi lov til å høre at vi ER lys i verden. Ikke noe vi engang skal bli, men noe vi får lov til å være midt i vår ufullkommenhet og utilstrekkelighet. Ikke reklamelys til fremme av egen prektighet, men en slags refleks av Han som er det store verdens lys. Han som holder sammen våre savn og lengsler og som samtidig lyser opp framtidshåpet som er med på å holde oss oppe i våre liv.
Vil du skrive e-post til Per Anders Nordengen, kan du gjøre det her.
* * * *
Vi hører Kristin Reitan synge salmen ”Eg veit i himmerik ei borg” - opprinnelig en tysk salme, som har fått en norsk folketone med seg.