Teksten er hentet fra Matteus 21, 28-32.
God mandag. En ny arbeidsuke er i gang, og her skal du få høre en liten historie fra hverdagslivet.
En mann hadde to sønner. Han gikk til den ene og sa: «Min sønn, i dag skal du gå og arbeide i vingården.» «Nei, jeg vil ikke,» svarte han. Men senere angret han og gikk. Faren gikk så til den andre sønnen og sa det samme til ham. «Min sønn, i dag skal du gå og arbeide i vingården.» «Ja, herre, det skal jeg,» svarte han. Men han gikk ikke.
Jesus fortalte dette – rett før påske det året han ble drept. Ikke mange nordmenn dyrker vindruer. Og ingen her i landet sier vel «herre» til faren sin lenger. Men ellers er jo ikke akkurat historien gått ut på dato. De fleste av oss har vært både i den ene og den andre sønnens sko. Noen av oss er fedre og mødre også, og det lille hverdagsbildet Jesus tegner, virker påfallende kjent. «Ja da,» svarer ungene. Men blir det gjort?
Så hva skal vi mene om den lille historien? Eller som Jesus spurte sine tilhørere: «Hvem av de to sønnen gjorde som faren ville?» «Den første,» svarte de. Altså han som først sa nei, men siden ombestemte seg. Og hva annet kunne de svare? Det er jo selvsagt at det vi gjør, teller mer enn det vi sier. Vi kan bruke så fine og riktige ord vi bare vil. De blir tomme og meningsløse hvis vi handler stikk i strid med dem.
Store ord, fagre løfter, tomt prat – man kommer ikke langt med slikt. Sånn er det oss mennesker imellom – og enda mer i vårt forhold til Gud. I møte med Gud handler det lite å ha troslæren i orden og alle de fromme ordene inne. Vår Skaper spør etter vårt hjerte og vårt liv.
I går var det søndag. Mange av oss var i kirken og deltok både i trosbekjennelse og salmesang. Men hva hjelper det hvis det ikke får konsekvenser for hvordan vi lever nå når arbeidsuka er i gang? De fleste holdt seg hjemme i går. Ikke gikk de på gudstjeneste. Kanskje holdt de ikke hviledagen hellig en gang. Noen tenkte ikke på Gud i det hele tatt. Andre sa enda en gang «nei» til den lille stemmen de ante var Guds. Men det forhindrer ikke at de i dag, på mandag, kan ombestemme seg.
Da Jesus fortalte om mannen med de to sønnene, var han omgitt av folk som deltok aktivt i det religiøse liv og mente de hadde sitt på det tørre. Men Jesus sa til dem: «Sannelig, jeg sier dere: Tollere og horer kommer før inn i Guds rike enn dere.» I Guds øyne er det altså verre å bedrive ord – enn hor. Men det aller beste er naturligvis å svare som den siste sønnen, men gjøre som den første. Si ja – og la det merkes!
Mandag er en god dag for sånt.
Vil du skrive e-post til Knut Grønvik, kan du gjøre det her.
* * * *
Vi hører Sondre Bratland synge "Guds kjærleik".