Teksten er hentet fra Lukas 1, 36-45.
Integritet og mot er to av de flotteste ordene jeg vet om. Hovedpersonen i dagens tekst kan beskrives med slik. Maria– ungjenta som ble Jesu mor – er en integrert, hel og modig kvinne! Hun imponerer meg! Når hun får høre det hun vet vil lyde som ren galskap i andres ører, nemlig at hun skal bli mor til Guds eget barn, avslutter hun dialogen med himmelens budbringer på denne måten: «Jeg er Herrens tjenerinne. La det skje med meg som du har sagt.»
Punktum, liksom. For en ro! Midt i kampen. Maria overga seg til Gud – og allikevel må spørsmålene ha vært der. Hun er da et menneske…
Et menneske som valgte. Maria hadde to valg – og det ene var neppe å ikke bli Jesu mor. Barnet var der allerede. Men hun kunne tidd om englebesøket og valgt fortvilelsen og skammen. Latt omgivelsene tro at graviditeten var et uhell. Eller hun kunne stå for det hun visste var sant – selv om det ville bety rykter og skepsis omkring hennes mentale tilstand. Maria kunne ha valgt minst motstands vei… Hun kunne valgt mye prat en stund framfor en historie hun aldri ville bli kvitt…
Maria valgte den forklaringen som gjennom hele hennes liv skulle hviskes på torget og som hun alltid ville bli konfrontert med. Hun valgte sannheten. Maria valgte å si noe om hva som var viktigst i livet hennes. Og det var ikke at ting skulle glemmes fort og alle skulle tale vel om henne. Det viktigste var at hun kunne stå for det hun gjorde - for Gud.
En annen i Bibelen hadde gjort noe lignende før henne. Da Kong David tilba Gud og danset for ham, så kona hans ned på ham og foraktet ham. Da svarte David: "Det var for Herrens åsyn jeg danset, for ham som utvalgte meg", og så fortsatte han: "For Herrens åsyn vil jeg danse selv om jeg gjør meg enda ringere enn jeg nå har gjort, og synker enda dypere i dine øyne".
For David var ikke det verste som kunne skje ham at mennesker så ned på ham. Slik var det heller ikke for Maria. Det verste som kunne skje dem, var at de ikke levde ærlig med Gud.
Vi lever i et samfunn der vi lett mener mye om hverandre. Alle konklusjoner vi trekker om mennesker rundt oss er neppe like mye basert i sannheten om verken mennesker eller situasjoner. Folk mente mye om David – og Maria visste at uansett hva hun gjorde eller sa, ville folk mene hva de ville. Det ville bli rykter og prat.
Det som imidlertid ble avgjørende i begge disse menneskenes liv, og som bør være viktig for oss, er at de valgene de gjorde, skulle de kunne stå for Gud med. For David og for Maria var Guds mening og vilje viktigere enn hva omgivelsene ville tro. Verken de eller vi kan styre menneskers mening. Vi kan ikke stagge rykter mer enn vi kan stoppe vinden. Men vi kan bestrebe oss på ærlighet og på å velge sannhet framfor den enkleste løsningen.
Så får vi stå for den – og være trygge på at Gud kjenner våre hjerter, våre intensjoner – og våre kamper. Det skal være vår lovsang og vår måte å tilbe Gud på: Velge sannheten – stå for den og takke Gud, slik Maria gjorde, for at han ser oss og vil bruke oss.
Vil du skrive e-post til Tonje Haugeto Stang, kan du gjøre det her.
* * * *
Vi hører Hildegunn Saunes Botnen i salmen "Alle kilder bryter frem i glede" skrevet av Eyvind Skeie og Guttorm Ihlebæk.