Noen ganger er det mye mindre enn en dråpe som får begeret til å flyte over! Og i slike stunder regner det som regel tett og det finnes ikke sikt i noen retning.
Når det i tillegg er høst og snart ikke et blad igjen på trærne er det lett å føle seg innvendig sånn det er utvendig. Og så venter vi bare på sommer….
For ikke lenge siden var mitt beger mer en fullt. Jeg var på vei inn i noe jeg ikke kunne se at jeg skulle klare å bære!
Fortvilelsen over å vite at jeg skulle miste et menneske jeg er glad i og som er umistelig for meg satt som en helt fysisk smerte i mellomgulvet.
I tillegg regnet det. Det virkelig øste ned da jeg kjørte gjennom tunnelen før Drammen. Og jeg tenkte at nå er jeg i et sort hull. Dette er en tapsituasjon!.
Jeg ble desperat og sint i min sorg og ville ikke inn på denne veien i det hele tatt!
Døden er oppskrytt, sa jeg til meg selv. De evige klisjeene om at alt blir så mye klarere i møte med døden, er løgn.
Blir himmelen mer blå? Blir trærne grønnere? Lukter rosene bedre og får bladene på dem en varmere glød? Blir fuglesangen vakrere?
Jeg tror ikke på det. I min desperasjon går jeg ikke på den!! Den siste tanken jeg hadde før jeg kjørte ut av tunnelen var at nå var jeg forlatt.
Hvorfor lot Gud meg gå denne veien helt alene? Hvorfor er det ingen hjelp å få?
Over Drammen var det et underlig lys. Som pulveriserte mitt glødende raseri og stakk hull på den vonde klumpen i magen. I enden av brua ventet det noe på meg.
Der hvilte det et fargeskrin mellom de regntunge skyene. Der hadde Min Gud og Far spent opp to store, klare regnbuer og det føltes som om han lyste sin velsignelse over hele byen.
Og jeg tenkte at han kjenner meg så godt at han vet det ikke holder med en regnbue for at jeg skal skjønne poenget!
"Jeg slipper deg ikke og svikter deg ikke!" Det var det han sa da jeg kjørte inn under disse to praktfulle, skinnende løftene!
Ordene står i 5. Mosebok kap. 31 og sammen med to klare regnbuer over Drammen er det det vakreste løfte jeg kan gi deg :
"Herren vil selv gå foran deg. Han slipper deg ikke og svikter deg ikke. Vær ikke redd og mist ikke motet!"
Vil du skrive e-post til Hanne Elstrøm, kan du gjøre det her.
* * * *
Vi hører Frisk Luft i salmen "Ikke en spurv til jorden".