At noen ser oss og viser oss oppmerksomhet - det kjennes godt! Vi trenger det. Det gir innhold og meining til hverdagen vår når noen bryr seg så mye at de tar kontakt og ønsker vårt vennskap. Det får oss til å kjenne oss verdifull. Det skaper i oss ei åpenhet mot andre mennesker som vi egentlig ikke kan klare oss uten.
Men det er ikke alltid vi møter verden så tillitsfullt. Noen ganger har vi lukka dørene godt igjen. Vi signaliserer med heile oss at her er det ingen hjemme! Vi har gått inn i oss selv og vil helst ikke at noen skal forstyrre oss i det hele tatt.
Noen lever kanskje et helt liv med slike lukka dører uten noen gang å helt kunne åpne opp for andre. Det kan være mange grunner til det. Redsel for å bli skuffa. Følelsen av å ikke være verdt noe. Reservasjonen blir en beskyttelse. Eller vi lever kanskje i den misforståelsen at vi ikke trenger det andre har å gi oss.
Dagens bibelord forteller om en Gud som stadig forsøker å nå oss. Som ønsker kontakt med oss, og som ber oss ikke om å lukke , men å åpne dører! Se, jeg står for døren og banker – står det i Johannes Åpenbaring - Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til han og holde måltid, jeg med ham og han med meg."
Gud søker oss – og ønsker at vi skal slippe han inn, selv om vi for øyeblikket bare huser mismot, skuffelse og tvil. Dette bildet av Gud, som en som står utenfor ei dør og banker på, er et kjent bilde. Noen forbinder noe godt og fint med det. Men det er ikke selvsagt. Det finnes også mennesker som kan ha vanskelig for å tro at Gud vil dem vel. Som til og med kan oppleve bildet som skremmende.
For flere tusen år siden satt en flokk av Jesus venner redde og ulykkelige bak stengte dører i Jesrusalem. Han som de hadde stolt på, og åpna hjertene sine for, hadde forlatt dem. Han var død på korset. Da står Jesus der med ett rett foran dem. Sjøl ikke stengte dører kunne hindre han i nå fram til dem han elska med trøsterike ord om fred og ny framtid.
Vi har en Gud som står for framfor vår dør og banker. Å åpne den døra er å åpne for nye perspektiver i livet vårt. Det er å stå ansikt til ansikt med en venn som aldri vil svikte oss.
Vil du skrive e-post til Bjørg Kjersti Torsteinsen, kan du gjøre det her.
* * * *
Vi hører ungdomskoret Reflex i sangen "Hører din stemme" av Martin Alfsen.