NRK Meny

Ja, vi elsker 17. mai

Bjørnstjerne Bjørnson har satt stort preg på feiringen av den norske nasjonaldagen. 100 år etter hans død, feirer fortsatt norske barn 17. mai med å gå i tog.

17. mai-tog i Oslo

I år er det 140 år siden Bjørnstjerne Bjørnson organiserte det første barnetoget i Oslo.

Foto: Aas, Erlend / SCANPIX

Artikkelen er flere år gammel.

I år er det 140 år siden Bjørnson organiserte det første barnetoget i Norge. Men Bjørnsons engasjement for 17. mai startet lenge før.

17. mai var tema da Bjørnson som 15-åring fikk trykket «Frihedens tale til moldenserne» i Romsdals Bustikke, den 12. mai i 1848.

Her kritiserte han borgerskapet i byen som de hadde avlyst årets 17. mai-feiring, ettersom danskene lå i krig med prøysserne i Schleswig-Holstein. Kritikken fra Bjørnson var veldig oppsiktsvekkende, ifølge Bjørnson-biograf, forfatter Edvard Hoem.

Første 17. mai-tale

I 1859 ble han mottatt som en slags folkehelt i Bergen, da han holdt sin aller første 17. mai-tale. Stortingsvalget ti dager før hadde gitt et mer radikalt storting enn tidligere, noe Bjørnson hadde agitert for i innlegg i Bergensposten, hvor han var redaktør.

I Bergen visste derfor alle hvem han var, der han gikk foran i 17. mai-toget med Bergens store sønn, Ole Bull. Og jubelen ville ingen ende ta, da han samme kveld framførte et nytt fedrelandsdikt – senere kjent som «Der ligger et land mot den evige sne».

Bjørnson ved skrivebordet på Aulestad

Bjørnson ved skrivebordet på gården Aulestad.

Foto: Maihaugen

Jubileum

I 1864 var det 50 år siden grunnloven ble underskrevet, og Bjørnson holdt 17. mai-tale i hovedstaden Kristiania. Senere samme dag ble «Ja, vi elsker» sunget på Universitetsplassen i byen .

Bjørnson hadde på dette tidspunktet vært borte fra Norge i flere år, og hans tilbakekomst ble godt mottatt. Men det var ikke alltid tilfellet. Bjørnson var også veldig upopulær i deler av Norge, og særlig i Kristiania, fordi han var svært radikal og pågående. Blant annet stod han for en rekke krav som parlamentarisme, stemmerett for kvinner og allmenn juryordning som borgerskapet i hovedstaden ikke støttet.

Barnetog

Et av Bjørnsons initiativ som ble hånet av borgerskapet i hovedstaden, var et barnetog på grunnlovsdagen. Den 16. mai 1870 annonserte Bjørnson at «smaagutternes flagtog» ville samle seg på Festningen kl. 09 neste morgen og at toget ville gå opp til Stortinget og videre mot Slottet, og siden tilbake til startpunktet.

Ifølge annonsen som ble undertegnet av B. Bjørnson for festkomiteen, skulle hele 1200 gutter fra allmueskolen delta med hvert sitt flagg.

Tog på 17. mai var i seg selv ikke noe nytt. Allerede i 1826 samlet folk seg til et borgertog i Trondheim, og i 1844 gikk det første borgertoget i Christiania oppover Karl Johans gate som den gang het Slotsveien, fram til Slottet, hvor de sang og utbragte et veldig leve for kongen, kong Oscar.

Flagg og sang

Hvor Bjørnson hentet sin inspirasjon fra, er ikke kjent. Det skal ikke ha vært uvanlig at smågutter fant sammen med flagg og sang. Og 1869 skal skolestyrer Qvam arrangert et guttetog for elevene på Qvams skole, hvor sønnen Bjørn Bjørnson var elev.

Bjørnson kan også ha fått ideen fra Danmark. I 1868 var nemlig han og Bjørn, som forøvrig også deltok i guttetoget i 1870, tilskuere til en dansk skoleklasse som gikk i tog. Barna, både jenter og gutter, skulle på landtur og bar danske flagg og sang. Ifølge Bjørn Bjørnson skal faren ha tatt av seg av hatten og ropt «Leve Danmark».

Bjørnstjerne Bjørnson med familien

Ekteparet Bjørnson på deres sølvbryllupsdagen i 1883 sammen med alle barna. Fra venstre Dagny, Karoline, Bjørn, Einar, Bjørnstjerne, Bergljot og Erling.

Foto: ukjent. Nasjonalbiblioteket

Aulestad

I 1875 flyttet familien Bjørnson til gården Aulestad i Gausdal i Oppland, og togtradisjonen var med. Det påfølgende året marsjerte unger fra Bø, Solbakken og Aulestad opp foran tunet på gården 17. mai mens de sang «Blåmann, Blåmann, bukken min». Vel framme ble de tatt imot av Bjørnson selv, og servert varm sjokolade. 17. mai-talen holdt Bjørnson selvfølgelig selv.

I anledning årets Bjørnson-markering er NRK tilstede på Aulestad , hvor barnetoget tradisjonen tro vil gå opp foran tunet og synge alle versene på Bjørnsons «Ja, vi elsker». Arven etter dikteren og samfunnsdebattanten lever i beste velgående på nasjonaldagen.

Kilder: Edvard Hoem (2009): «Villskapens år. Bjørnstjerne Bjørnson 1832-1975», Finn Jor (red.) (1980) «17. mai», Bjørn Bjørnson (1922): «Mit livs historier: fra barndommens dage», Jon Gunnar Jørgensen, Anne Jorunn Kydland Lysdahl og Vigdis Ystad (2002): «Historien om 17. mai».