17. mai 1864 ble «Ja, vi elsker» framført på Eidsvoll i forbindelse med 50-årsjubileet til Norges grunnlov. Senere på dagen ble den sunget igjen på Slottsplassen i datidens Christiania.
Unionsstrid
Sangen ble opprinnelig skrevet som et dikt av Bjørnstjerne Bjørnson, og trykket i sin opprinnelige form til Stortingets åpning i 1859. Diktet var tilegnet kong Karl 15 i et forsøk på å få han til å ta Norges parti i unionsstriden. Bjørnson var rasende på svenske krefter som forsøkte å endre vilkårene for unionen.
- Bjørnson var en stor lyriker, politiker og taktiker, med stort nettverk både i Norge og i utlandet. Vi skal ikke undervurdere Bjørnson som nøkkelperson, han stakk nesen sin i alt, forteller Vigdis Ystad, professor i Nordisk litteratur ved Universitetet i Oslo og en av forfatterne av boka «Historien om Ja, vi elsker».
Bjørnsons engasjement var med på å radikalisere Stortingets sammensetning ved valget i 1859, da Stortinget bare møttes hvert tredje år.
Populær melodi
Dagens versjon av sangen forelå i først 1869. Melodien som er skrevet av Bjørnsons fetter Rikard Nordraak, ble trolig skrevet i årene 1863-64. Den ble først skrevet til et annet dikt av Bjørnson, men siden omskrevet til «Ja, vi elsker».
Sangen ble tidlig populær. Gategutter plukket opp melodien da den ble framført, og dette førte til at den raskt ble sunget over hele Christiania. Videre ble den skrevet inn i skolenes lesebøker, og siden ble den sunget i barnetogene som Bjørnstjerne Bjørnson organiserte.
Vigdis Ystad sier det ikke er vanskelig å forstå hvorfor sangen ble så populær.
- For det første har den en fantastisk fin melodi, den har gode bilder og en sammenhengende historie. Den fanger også opp mye av norsk mentalitet, mener hun.
Enda ikke offisiell nasjonalsang
Det nevnes både jevnt og trutt når vi når mai i kalenderen at «Ja, vi elsker» faktisk ikke er Norges offisielle nasjonalsang. Den tittelen tilhører den etter lite brukte «Sønner av Norge» av Hans Henrik Bjerregaard. Han vant i 1819 en konkurranse om en norsk nasjonalsang utlyst av «Selskapet for Norges Vel». Sangen ble brukt fram til 1864.
At vi i dag fortsatt bruker «Ja, vi elsker» som nasjonalsang, kommer av at kong Haakon, angivelig i 1905, uttalte at «Ja, vi elsker» måtte være Norges nasjonalsang. Bestemmelsen kom etter at kongen hadde lyttet til begge sangene. Ettersom dette var kongens mening, så ikke parlamentarikerne det som noen nødvendighet for Stortinget å vedta eller godkjenne sangen som den offisielle nasjonalsangen.
Den dag i dag har nordmenn fortsatt et avslappet forhold til nasjonalsangen. I Norge har vi for eksempel ingen lov som sier at det er forbudt å krenke nasjonalsangen slik de har på Island.
Visste du forresten at det foreligger en oversettelse av «Ja, vi elsker» på engelsk? Les
. (NRK er ikke ansvarlig for eksterne lenker)