«Krigsseileren» nominert til gjev pris: – Veldig stort

– Det er veldig, veldig fint. En stor anerkjennelse til regissør Gunnar Vikene. Nordisk råds filmpris er veldig stort, sier skuespiller Ine Marie Wilmann til NRK.

I helgen vant Wilmann Amandaprisen for beste kvinnelige birolle for sin innsats i Krigsseileren. Totalt vant filmen fire priser under Amanda-utdelingen.

Les også: Årets vinnere under Amandaprisen

Nå kan «Krigsseileren» også vinne den gjeve prisen Nordisk råds filmpris.

Skal fremme nordisk film

Prisen ble delt ut for første gang i 2002, og ble permanent i 2005.

Den deles ut til en film som utmerker seg ved høy kunstnerisk kvalitet, og har som mål å fremme nordisk film.

I fjor var det den islandske filmen «Dýrið» («Lamb») som vant prisen.

Ville synliggjøre historien

– Vi er utrolig takknemlig over prisene fra Amanda, og det å bli nominert til Nordisk råds filmpris er nesten enda gjevere, sier Maria Ekerhovd, som har vært produsent for Krigsseileren.

Filmen forteller historien om de over 30.000 norske krigsseilerne og deres familier under og etter andre verdenskrig.

Skuespiller Ine Wilmann forteller at hun føler ydmykhet over å ha fått bidra til å gjøre historien synligere og mer gyldig.

– Mange krigsseilere og deres familier har blitt veldig dårlig behandlet. Så det er et kapittel man med rette bør bla opp i og lese nøyere.

• Les også: Filmpolitiets anmeldelse av Krigsseileren

– Dessverre aktuelt i dag

Pål Sverre Hagen spiller en av hovedrollene i filmen. På spørsmål om hvorfor filmer fra andre verdenskrig er så populære i dag svarer han følgende:

– Det er vel fordi det fremdeles har noe med oss å gjøre helt konkret. Landet vi lever i og samfunnet vi har. Det er jo også en del av livet til veldig mange mennesker rundt omkring i verden. Dessverre er det aktuelt også i dag.

De siste årene har det blitt laget mange norske filmer om andre verdenskrig. Produsent Maria Ekerhovd mener likevel «Krigsseileren» skiller seg ut.

– «Krigsseileren» forteller en historie som ikke har blitt fortalt før. Det er et mørkt kapittel i norsk krigshistorie på den måten at det var kvinner og menn som ofret alt, og som etterpå ikke ble tatt vare på i det hele tatt.

Håper diskusjonen fortsetter

Innsatsen til krigsseilerne vurderes som et av Norges viktigste bidrag under andre verdenskrig.

Likevel ga ordet «krigsseiler» negative assosiasjoner i deler av offentligheten etter krigen, og forståelsen for sjøfolkenes erfaringer var liten på lege- og sosialkontor, ifølge historiker Guri Hjeltnes.

Ekerhovd håper nominasjonen til Nordisk råds filmpris kan føre til at enda flere ser filmen.

– Krigsseilerne og deres familier har ikke fått oppreisningen de fortjener. Det håper vi filmen kan bidra til at de får, og at diskusjonen og fortellingen om de fortsetter.

Nordisk råds filmpris deles ut i Operaen i Oslo 31. oktober.

Dette er de andre nominerte:

• Danmark: Viften («Empire»)
• Finland: Bubble
• Grønland: The Edge of the Shadows
• Island: Driving Mum
• Sverige: Motståndaren («Opponent»)