Hva skal til for å bli riktig god til noe, det være seg innen sport, vitenskap, eller i det tradisjonsrike brettspillet sjakk, i grenseland mellom sport og kultur?
Individuelle forskjeller til tross, jeg vil forsøke å si noe generelt med utgangspunkt i enkelttilfellet Magnus Carlsen.
Stikkord er interesse, vilje og mulighet til mye og intens selvdrevet fordypning over lang tid.
Vidunderbarnet?
La oss starte med det fundamentale spørsmålet om arv eller miljø. Hva er talent, og hva er tillært?
Den kjente verdensmesteren i sjakk José Raoul Capablanca skal, ifølge eget utsagn, som fireåring ha fulgt med da faren spilte sjakk, forstått reglene, påpekt et ulovlig trekk av faren, for deretter å slå faren to ganger.
Selv er jeg skeptisk til historier om vidunderbarn som plukker opp kompliserte aktiviteter, som for eksempel sjakk, raskt.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Viktigere enn IQ
I boken «Outliers» prøver Malcolm Gladwell å forklare hva som fører til suksess.
Han refererer til en studie av psykologen Terman som fulgte 750 skoleflinke barn gjennom flere tiår. Terman fant en viss sammenheng mellom IQ og suksess, men det må være noe annet som er viktigere.
Gladwell tillegger mengden trening avgjørende vekt, og han er kjent for å ha lansert 10.000 timers-regelen. I boken gir han en rekke gode eksempler på at man typisk trenger cirka 10.000 timer med kvalitetstrening over en 10-årsperiode for å bli ekstremt god til noe.
Dette stemmer ganske godt for Magnus Carlsen som nok hadde brukt 10.000 timer kvalitetstid på sjakk allerede for mange år siden, kanskje rundt 15-årsalderen, da han også begynte å nærme seg verdenseliten.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter
De viktigste faktorene
Hva betyr så omgivelsene og mulighetene den enkelte får? Sosiologene sier at «Suksess er et resultat av akkumulerte fordeler over tid».
I «Outliers» trekker Gladwell for eksempel frem Bill Gates. At Gates hadde fått den nødvendige mengdetrening og var i stand til å utvikle gode dataprogrammer allerede som 20-åring skyldes en rekke heldige omstendigheter de foregående sju årene.
Hva har gitt en ung nordmann som Magnus Carlsen, langt unna det dominerende sjakkmiljøet i tidligere Sovjetunionen, muligheter innen sjakk? Jeg tror viktige faktorer for ham har vært:
• Tidlig analytisk mengdetrening gjennom blant annet puslespill, lego og hoderegning.
• Læring av sjakkreglene hjemme i ung alder.
• Bosted nær toppidrettsgymnaset der Simen Agdestein opprettet sjakklinje i 1998.
• Utviklingen av globale sjakklubber på internett.
• At sjakkforbundet tillater konkurranser i ung alder (ikke medlem av Idrettsforbundet).
• Gjenoppblomstring av internasjonale sjakkturneringer i Norge på 90-tallet.
• Fleksibel skole som tillot fri til sjakkturneringer.
• Velvillig reisefølge i storfamilien og blant venner.
Det viktigste er kanskje talent og interesse, men mange faktorer har ligget godt til rette for å gi ham nok muligheter til å utvikle talentet.
LES OGSÅ: «Likhetstankegang straffer spillerne» av daglig leder i Norsk Fotballakademi, Terje Lübeck
LES OGSÅ: «Historien bak vår suksess» av teamet bak Langhus Gutter '97-lag
Feilslåtte foreldreråd
Et aspekt Gladwell ikke omtaler i «Outliers» er mangel på hindringer.
Velmenende foreldre og trenere er positivt, men samtidig den største potensielle hindringen slik jeg ser det. Det er lett å gi feil råd, bli for ivrig eller restriktiv, eller å ta fra barn motivasjonen på annen måte.
I vårt tilfelle har det vært avgjørende at sjakk var vært Magnus sin egen greie. Som foreldre har vi måttet be ham gjøre skolelekser, men vi har aldri bedt ham jobbe med sjakk.
Jeg kan komme på en rekke episoder der min velmenthet var feilslått, eller der en innskytelse eller også godt gjennomtenkte mening om hva han burde gjøre trolig ville slått uheldig ut, om jeg ikke stort sett hadde holdt det for meg selv.
Under en sjakkturnering på Gausdal i januar 2000 gikk vi gjennom et av hans spilte partier og jeg prøvde å rettlede ham. En mesterspiller overhørte dette, og sa rett ut at det jeg sa var direkte feil. Etter dette lot jeg være å gi sjakkråd og prøvde også å skjerme ham fra dårlige råd fra andre som det har vært mange av!
LES: Alt om Magnus Carlsen og VM-kampene
Feilslåtte ekspertråd
Selv verdens beste spiller gjennom tidene, Garry Kasparov, hadde ikke fasiten til hva Magnus burde gjøre.
Som 14-åring besøkte Magnus ham i Moskva. Vi fikk detaljerte forklaringer om at kursen måtte legges om mot strukturert og hardt arbeid: «Eplet er nesten råttent».
Magnus fortsatte heldigvis å gå sine egne veier, og et par år senere hadde Kasparov delvis skiftet mening; Magnus sin tilnærming var visst helt grei likevel. At heller ikke Kasparov vet hva som skal til, støtter tanken om at en skal tro på seg selv.
Vi mottok mange ekspertråd på et annet område. I tråd med hva læreren Simen Agdestein tidlig anbefalte, like Magnus å spille nye sjakkåpninger og eksperimentere hele tiden. Vi ble fortalt av andre at han måtte skaffe seg et repertoar, det vil si åpninger som han kjenner godt og har analysert i dybden hjemme. Dette har vært en gjenganger hele karrieren. Igjen og igjen har vi fått høre at Magnus sin ukonvensjonelle tilnærming nok har fungert mot svak motstand, men på neste nivå er det nødvendig med en mer strukturert tilnærming og dybde i åpningsforståelsen.
Først de siste par årene har en del sjakkeksperter konkludert med det motsatte. Det at Magnus kan spille alle åpninger gjør ham vanskelig å forberede seg mot. Det har også gitt ham en nokså universell sjakkforståelse. Verdensmester Anand uttalte nylig at Magnus ser ut til å føle seg hjemme i alle sjakkstillinger.
SE OGSÅ: NRK-serien «Vinn eller forsvinn»
Utvikling og utnytting av intuisjon
Magnus selv har problemer med å forklare hvordan han har blitt så god. Det er andre spillere som arbeider minst like hardt, kan minst like mye åpningsteori og som regner varianter minst like godt. Likevel oppnår de ikke de samme resultatene.
Mange med meg mener at Magnus har en unik intuisjon. Jeg tror også dette kommer av en tilnærming til sjakk basert på nysgjerrighet og genuin fasinasjon og ikke på disiplin og struktur.
Nysgjerrighet og interesse er, som intuisjon, mye basert på ubevisste tanker og kunnskap. Også her gjør øving mester. Ved å ta med seg vanen med indre ro, konsentrasjon og fokus under selvstudier til kampen over brettet, fungerer intuisjonen godt for Magnus.
Jeg vil ut fra våre erfaringer argumentere for at ustrukturert alenetid og frihet til å reflektere, tenke, være nysgjerrig og gå egne veier er viktig for barn og unge generelt.
Til sist: Talent eller tillært? Skal man nå riktig langt er nok svaret: Ja takk, begge deler.
