Human Rights Watch lanserte nylig en rapport om angrep på studenter og skoler i Syria. Rapporten forteller at studenter og elever i Syria ikke lenger er trygge, de opplever å bli forhørt, angrepet, og å bli gjort om til mål i den pågående krigen.
For eksempel ble Universitetet i Damaskus truffet av raketter den 28. mars, og mellom 10 til 15 personer ble drept. Minst 20 ble såret under angrepet. Hendelsen ga en stygg påminning om angrepet på universitetet i Aleppo den 15. januar, da over 80 personer ble drept og 160 personer skadet. Kan vi hindre at studenter utsettes for angrep når de bare gjør det de skal, nemlig å studere?
SE DOKUMENTAR: Syria - krigens sanne ansikt
Strategiske mål i krig?
Det som ofte skjer når krig bryter ut er at skolen stopper opp. En tom skolebygning tas i bruk av opprørsgrupper eller regjeringssoldater. Skoler blir okkupert og lagd om til baser hvor det holdes møter, brukes som oppskytningsramper eller til å lagre våpen. Andre ganger blandes militært nærvær og vakthold med humanitært arbeid, noe som kan føre til at utdanningsinstitusjonene blir et mål fremfor en nøytral eller fredet sone. I mange land blir skoler brukt til å rekruttere barn og unge inn i militæret eller andre væpnede grupper.
Mellom 2006 og 2010 brukte og okkuperte bevæpnede styrker utdanningsinstitusjoner i 21 land, blant annet i Afghanistan, Colombia, India, Irak, Nepal, Filipinene og Uganda. I dag er skoler og universiteter utsatte i den pågående borgerkrigen i Syria, noe begge partene ser ut til å ha skyld i. Likevel hører vi lite fra statene som støtter partene i konflikten om at de må holde seg unna skolene. Storbritannia, Frankrike og USA har besluttet å støtte opprørsstyrkene med våpen, samtidig som disse bruker skoler som baser. Det internasjonale samfunnet synes ikke å anerkjenne at utdanningsinstitusjoner bør holdes utenfor konflikten, dermed får praksisen fortsette.
LES:
Internasjonal freding
Skoler og utdanningsinstitusjoner skal være steder for personlig og samfunnsmessig utvikling, hvor unge mennesker skal tilegne seg kunnskap til å drive sine samfunn fremover. Trusler mot lærestedene fører til at mange vegrer seg for å fortsette med utdanningen. Når skolene stopper opp, stopper utviklingen. Syria er bare ett av mange eksempel. Dette kan vi som verdenssamfunn ikke bare stå og se på.
Det finnes enkelte internasjonale tiltak som prøver å hindre at skoler blir til krigsmål. Monitoring and reporting mechanism (MRM) er en FN-ledet innsats for å overvåke og rapportere tilfeller av angrep på utdanningsinstitusjoner. Men MRM fokuserer kun på barn, og inkluderer ikke angrep mot høyere utdanning. Her virker det som om man har glemt studentenes viktige rolle i å skape grunnleggende samfunnsendring. Denne svakheten mener Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH) at utenriksminister Espen Barth Eide bør ta opp i sikkerhetsrådet.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter
Beskytt skolene
Norge støtter den syriske nasjonalkoalisjonen, og bør bruke den eksisterende dialogen til å stanse bruken av skoler i krigføringen. Utenriksministeren bør i tillegg støtte opp om allerede eksisterende initiativ med å få på plass internasjonal lovgivning som vil frede skoler og universiteter i konflikt, og ta en lederrolle i arbeidet slik at studenter og elever får studere i fred så fort som mulig (Global Coalition to Protect Education from Attack er denne uka på besøk i Oslo for å gi regjeringen den samme beskjeden).
Det tar tid å finne en løsning på krig og konflikter. Å frede skoler er til gjengjeld et mål som er mulig å oppnå mye fortere. Det eksisterer utbredt enighet om humanitære prinsipper om å beskytte sykehus og ambulanser i krig. Nå trenger vi en storstilt holdningsendring for å få til det samme med utdanningsinstitusjoner.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
