I juni 2012 startet jeg, Harald Hauge og Thore Wiig oppropet «Ja til vigselsliturgi for likekjønnet ekteskap!» Det var en spontanreaksjon på det vi opplevde som en trenering av dette spørsmålet i kirken. Signaturene viste oss at det er mange prester som ønsker en felles vigselsliturgi for heterofile og homofile ekteskap i Den norske kirke (Dnk). Denne uken leverte Samlivsetisk utvalg sin rapport, ett år etter leveringsfrist. Utvalget tar her stilling til ekteskapet som institusjon.
Rapporten bærer preg av en grundig refleksjonsprosess og jeg berømmer utvalgets arbeid. Men samtidig biter jeg meg merke i at de kommer med en tilråding som er delt i sitt syn: ja til likekjønnet ekteskap, nei til samboende prester.
Følger med i timen
Dette er langt fra overraskende. Dnk består av ulike syn og ulik teologi. Slik er det, og slik vil det alltid være. Noe annet er ikke å forvente i et land som strekker seg godt over 200 mil, med ulik demografi og geografi.
Rapporten er tydelig om ekteskapet og konsekvensene av likekjønnet ekteskap. Man balanserer greit mellom å tydeliggjøre biskopens autoritet ved den enkelte tilsetting, og samtidig framholde kirkens ansvar ovenfor sine medlemmer og deres mer eller mindre kompliserte samlivssituasjoner.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter
Frykt for ekskludering
Dette vitner om en kirke som følger med i timen og tar inn over seg at den også er i utvikling sammen med samfunnet for øvrig, selv om jeg skulle ønske at de hadde en ennå klarere progressiv linje i teologien.
Samtidig fornemmer jeg en frykt for å bli ekskludert fra det tverrkirkelige fellesskap, når det gjelder konsekvensene av å åpne for likekjønnede ekteskap. Det burde heller vært en iver for å være fyrtårn i denne debatten! Spesielt nå når vår mektige nabo i øst, Russland, forbyr homofili i det offentlige rom. Dnk må være en stemme for likeverd, ikke en taus bisitter når urett begås.
LES OGSÅ: «Åpen og sekulær»
Tvangsekteskap?
Når det gjelder samboerskap følger ikke kirken like godt med i timen. Samlivsutvalget marginale flertall (fem av ni) går inn for en tilråding der ansatte i ordinerte/vigslede stillinger ikke kan være samboere. Her opplever jeg flertallet som for bastante. Samboerskap er det vanskelig å si noe generelt om, nettopp fordi det er så mange former av det, og så mange begrunnelser for det.
Hvordan skal «kontrollen» med dette gjennomføres i praksis? Ikke minst i forhold til nyutdannede og unge prester. Skal man bo i to separate boliger? Blir det tvangsekteskap? Nektet ordinasjon på grunnlag av en detalj? Er det at du er samboer avgjørende for om du er skikket til å være prest?
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
For det er en detalj. Hele denne debatten, likekjønnet ekteskap, samboerskap, samliv og sex, er i bunn og grunn en smal debatt. Som får så ufattelig store ringvirkninger fordi det handler om enkeltmenneskets eksistens, våre erfaringer, våre liv.
Strutseposisjon
Kirken er inne i en stor omleggingsfase, der både organisasjonsstruktur, demokratisk utforming, teologi og kirkeforståelse må debatteres. Det er viktig å tørre å også debattere de vanskelige spørsmålene. Derfor er det synd at Stålsett-utvalget tidligere i år inntok en strutseposisjon på vegne av Dnk. Ved å ta fra alle tros- og livssynssamfunn vigselsretten og kun fastholde borgerlig vigsel, hopper vi bukk over debatten om vigselsliturgi for likekjønnede par. Men samtalen om homofil/heterofil kjærlighet kan vi ikke hoppe over. Vi er mennesker alle sammen, og vår kjærlighet til hverandre skal feires, ikke skyves under teppet.
LES: Stålsett-utvalget: «En inkluderende livssynspolitikk»
Dnk må tørre å stå i sine uttalelser, tørre å være tydelige og tørre å ta standpunkt. Det føler jeg de til dels har gjort i denne utredningen. Nå gjenstår en innstilling fra bispemøtet som tar inn over seg Dnks mangfold i teologi og dermed også legger til rette for en praksis som gjenspeiler dette, og som Kirkeråd og Kirkemøte kan følge og ta til etterretning.
Vi er mange ansatte og medlemmer som ønsker at Dnk skal slutte å løfte på dyner, og heller snakke om det viktige i livet. Om troskap, respekt, likeverdighet, kjærlighet. Dnk består av forskjellige syn på ekteskap og samboerskap, og praksisen må få gjenspeile dette. Kirkemøtet 2015 har en utfordring – å ivareta dette.
Kronikkforfatteren har sin egen blogg her.
