Forskere avdekker stadig fysiske årsaker til psykiske lidelser. Forholdene i og omkring hjernen viser seg å være knyttet til sykdommer man hittil har visst lite om. Alle psykiske lidelser har sammenheng med de biokjemiske faktorene som påvirker hjernen vår, selv om vi på nåværende tidspunkt ikke vet detaljene. Er det ikke da på tide at vi slutter å kalle det for psykiske lidelser, men heller innser at det er fysiske sykdommer tilknyttet hjernen?
Mangler kunnskap
Diagnoser settes på grunnlag av forskjellige opplysninger som legen har tilgang til. Noen sykdommer som hjerteinfarkt og brystkreft kan påvises ved objektive tester. Andre sykdommer som depresjon og schizofreni har ikke de samme presise diagnostiske verktøyene. Diagnosen settes derfor på grunnlag av symptomer.
Selv om vi ikke har objektive tester for å påvise sykdommene, betyr ikke det at det ikke finnes objektivt målbare årsaker til sykdommene. Vi mangler bare kunnskapen om disse årsakene. Med tid vil forskning gi presise forklaringer på sykdomsmekanismene til en rekke psykiske lidelser. Dette vil på sikt føre til at de enten kan påvises med kjente verktøy som gentester, blodprøver og billedundersøkelser – eller med helt nye verktøy.
Psykiatrien utvikler seg
For 50 år siden var hjerteinfarkt en diagnose man satte på grunnlag av symptomer. Behandlingen var hvile. Vi visste lite om risikofaktorene og kunne bare spekulere i hva som skjedde i hjertet under et infarkt. I dag har man gode forebyggende tiltak og ved rask diagnose går man inn i hjertets blodforsysningssystem med et kateter og kurerer sykdommen ved å åpne de tette karene. Psykiatrien gjennomgår nå den samme utviklingen som andre medisinske fagfelt, som hjertemedisinen, allerede har hatt.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter
Vi ser eksempler på det fortløpende. Erlend Bøen disputerte i sommer med et doktorgradsarbeid der MR-teknologi ble brukt for å visualisere hjernen til kvinner med borderline personlighetsforstyrrelse. Pasientene med sykdommen hadde mindre fysisk volum i en spesifikk del av hjernen.
Stigma reduserer helbredelse
Funnet forklarer ikke borderline personlighetsforstyrrelse, men det illustrerer at vi stadig finner organiske fellestrekk blant pasienter med psykiatriske lidelser. Hvis psykiatriske sykdommer blir allment akseptert som fysiske sykdommer i hjernen, kan vi få en bedre situasjon for pasientene fordi stigmaet knyttet til psykiatrisk sykdommer vil reduseres.
En norsk studie fra 2014 bekrefter at stigmatisering av psykiske i lidelser er et stort problem. Studien viser at stigma knyttet til psykiske lidelser representerer en klar barriere i det norske helsevesenet og reduserer den enkeltes utsikter til helbredelse. Stigma fører til at det tar lengre tid før pasienter oppsøker leger, at riktig diagnose settes senere, og at behandling følges dårligere. I tillegg får pasientene ofte ødelagte sosiale relasjoner som til syvende og sist gir nedsatt livskvalitet. Helseminister Bent Høie foreslår "Åpenhet, og fokus på "normaliteten" (…)", for å redusere stigmaet knyttet til psykiske lidelser. Dessverre er dette ikke nok. For å få bort stigmaet må sykdommen omdefineres.
Ikke bare å «ta seg sammen»
En historisk parallell kan trekkes mellom dagens stigma av psykiske lidelser og stigma av tuberkulosepasienter. Før oppdagelsen av tuberkelbakterien var sykdomsårsaken fattigdom og dårlige levekår – ytre årsaker som pasientene selv kunne kontrollere. I dag er psykiske lidelser forbundet med liknende misoppfatning. En psykisk syk person vil ha like liten mulighet for å «ta seg sammen» som en pasient med annen somatisk sykdom, for eksempel hjerteinfarkt. Om psykisk lidelse ble oppfattet på samme måte som annen sykdom i hjernen, for eksempel epilepsi og Parkinsons, ville stigmaet forsvunnet.
At all psykisk sykdom har sin rot i noe fysisk, betyr ikke at vi skal glemme det psykiske. Tvert imot, all fysisk sykdom har en psykisk komponent som vi må huske på. Hjerteinfarkt og brystkreft rammer også det mentale i pasienter og pårørende. Fysisk sykdom gir mentale følger, og tiltak på det mentale plan kan gi bedring av den fysiske sykdom. Ofte er behandling av det psykiske en helt nødvendig del av behandlingen av fysiske sykdommer. Vi trenger et bevisst forhold til at vår psykiske og fysiske helse er tett knyttet sammen. Det er akkurat her nøkkelen ligger: Fysisk og psykisk helse er to sider av samme sak.
Alltid en biologisk årsak
Psykiske lidelser er ikke noe den enkelte bestemmer seg for, det er ikke et fritt valg. Den deprimerte og den schizofrene ønsker stort sett å ha et lykkelig liv, som alle andre. Det finnes alltid en årsak til psykiske lidelser som pasientene ikke har kontroll over, selv om den kan være ukjent og kompleks. Biologiske årsaker knyttet til hjernen, i kombinasjon med risikofaktorer knytte til livsstil og miljø, er alltid den bakenforliggende sykdomsmekanismen.
FØLG DEBATTEN: NRK Debatt på Facebook
Det er like mye genetikk, signalstoffer og fysiske strukturendringer knyttet til psykisk sykdom som fysisk sykdom. Likevel tviholder vi på et utdatert skille mellom de sykdommene som inntreffer i hjernen. Psykiatrien er moden for et paradigmeskifte.
