kronikkvignett ytring

Denne våren har jeg vært i Sibir for å studere russisk oljevirksomhet på nært hold. Jeg visste det var ille, men det var verre enn jeg kunne fatte. Å reise rundt i de store oljeutvinningsområdene er som å være på vei til Mordor i Ringenes Herre. Enorme områder er tilgriset av olje. Mil etter mil med død skog. I horisonten sees flere store fakler fra de mange oljeanleggene. Dette er Statoil-partner Rosneft sin bakgård.

Konsernsjef i Statoil, Helge Lund, inngikk i fjor en stor samarbeidsavtale om å utvinne olje i Arktis sammen med Rosneft. Samtidig fikk Rosneft tilgang til Statoil-felt i Nordsjøen. Rosneft-samarbeidet er et av Statoils miljørisikoprosjekter i utlandet som ennå ikke har kommet ordentlig fram i lyset. Rosneft er et typisk problemselskap, med over 10.000 rapporterte rørledningsbrudd i året.

Sammen med Statoil planlegger Rosneft å bore etter olje i ekstreme, arktiske og isfylte farvann på russisk side av Barentshavet og i det fiskerike Okhotskhavet, som er et randhav vest i Stillehavet.

Det er ikke bare isen som gjør investeringen i Russland usikker.

Erlend Tellnes, kampanjeleder i Greenpeace Norge

Det er ikke bare isen som gjør investeringen i Russland usikker. Rosneft er et politisk styrt selskap uten offshore erfaring, med elendig sikkerhetskultur, men samtidig med siste ord som operatør i samarbeidet. Statoil har heller ikke hatt for vane å følge norske retningslinjer for miljø og sikkerhet når de opererer i utlandet, og vi mener det er svært lite sikkert at Statoils bidrag vil kunne endre Rosnefts modus i Russland.

Oljeselskapene ser mot Russland

Statoil er ikke de eneste som satser på å spare penger på russiske regler. Shell utsatte tidligere i år sine prosjekter i Alaska, etter en uhellspreget sesong som kulminerte med at oljeplattformen Kulluk grunnstøtte under slep i romjula. Senere har det kommet frem at ulykken i stor grad skylles slurv, og at hastverket skyldtes ønske om å komme seg av gårde for å redusere skatt. USA har svart med strengere regler for oljevirksomheten i Arktis. I april svarte Shell med å inngå partnerskap med russiske Gazprom, en av Rosnefts konkurrenter, om oljeutvinning i russisk Arktis i stedet.

Her er store områder lagt øde som følge gjentatte tilfeller av oljesøl fra Statoils russiske Arktis-partner Rosneft.

Erlend Tellnes er kampanjeleder i Greenpeace Norge

I april i år avlyste enda et stort oljeselskap, nemlig ConocoPhillips, sine boreplaner i Alaska. Kravene til miljø og sikkerhet gjorde lønnsomheten i prosjektet usikker. Også Statoil har utsatt sine Alaska-planer. Det ligger i kortene at flere ser mot Russland i kappløpet mot miljøkrav selskapene kan leve med.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Hva møter Statoil i Russland?

Men miljø- og sikkerhetskravene er ikke der kun for å kutte lønnsomheten til prosjektene. De skal sikre at oljen ikke tilgriser naturen, slik som i Sibir. Her er store områder lagt øde som følge gjentatte tilfeller av oljesøl fra Statoils russiske Arktis-partner Rosneft. Langs oljerørledningene ser vi død skog, og noen steder store felter av olje der hvor oljerørledningene har sprukket og ingen har brydd seg med å rydde.

Blant de større oljeselskapene i Russland er Statoils partner Rosneft det selskapet som søler mest olje, samtidig som de bruker minst penger på opprydding av oljesøl. Det de gjør av opprydning består av å strø over med sand og plante gress, men siden de ikke fjerner den giftige oljen, dør landskapet raskt ut igjen.

Tross mye oljesøl har Rosneft lang erfaring med utvinning av olje i Sibir. Det samme kan de ikke sies å ha i områdene de skal bore i sammen med Statoil i og rundt Polhavet. I 1998 solgte Rosneft hele flåten sin, bestående av 6 oljeplattformer og 25 skip. Da gikk også det aller meste av offshore-kompetanse, om lag 2500 eksperter, til andre selskap.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter

Må kutte samarbeidet

De ødelagte områdene i Sibir kan ryddes opp i om viljen og pengene kommer på plass. Om en oljeulykke skjer i isfylte farvann i Arktis vil selv de mest moderne og effektive oljeselskapene stå hjelpeløse.

Statoil må kutte samarbeidet med Rosneft. Helge Lunds jobb er ikke å bli oligark.

Erlend Tellnes, kampanjeleder i Greenpeace Norge

Rosneft vil la oljen drive videre, mens Statoil vil kjenne pisken fra norske politikere og kommentatorer. Men den sjansen ser det ut til at Helge Lund gladelig tar, så lenge Staten sitter som passiv eier og lar ledelsen i Norges største oljeselskap gjøre som de vil.

Om ikke Statoil skjønner det selv, må staten ta eierskapsansvar. Statoil må kutte samarbeidet med Rosneft. Helge Lunds jobb er ikke å bli oligark.