De hyler, vibrerer og blinker – jeg snakker selvfølgelig om mobiltelefonene, ikke barna våre. Sistnevnte er sannsynligvis viktigst av de to, men teknologien har likevel en særegen evne til å stjele oppmerksomheten vår.
Vi ønsker å bli oppdatert på nyheter fra alt mellom Washington og Moskva. I tillegg har mange blitt private TV-stjerner på display for vennelistene sine i sosiale medier – publikumet må fenges ved å dele bilder av lekre matretter, eller at man løper nabolaget på tvers.
Samtidig har foreldrene hovedrollen på en annen scene, en som til tider kan virke mindre spennende og fremtredende enn nyhetsstrømmen på Facebook. I hverdagen er vi hovedattraksjonen for barna våre, og vi er stjernene i deres liv.
Voksne påvirker barna mest
Høgskolelektor og foredragsholder Ingrid Grimsmo Jørgensen, trekker frem foreldrenes betydning som rollemodeller. Hun henviser til nyere forskning, som sier at de voksne er viktigst som påvirkningskraft for barna, ikke venner og jevnaldrende. Det samme kan vel også sies for andre arenaer i barnas liv, enten det er å oppnå digitale ferdigheter eller gode skoleprestasjoner.
Denne trenger neppe tall og teorier for å underbygge denne påstanden. Det samme gjelder betydningen av å være til stede i barnas liv. Nå snakker jeg ikke bare om fysisk tilstedeværelse, men at man også er oppriktig engasjert og interessert i det barna driver med. Regnestykket er enkelt – jo lenger man er borte fra hjemmet, desto viktigere er tilstedeværelse de timene man tilbringer med barna.
Viktig å være til stede
La meg være ærlig: Det er ikke alltid så innmari spennende å presse bokstavfigurer av fabrikkprodusert leire, perle bamsefigurer for 14. gang eller fingermale. Iblant er katte- eller fotballvideoer Youtube mer innbydende. Men jeg er overbevist om at den faktiske tilstedeværelsen gjør hele forskjellen for barnas del.
Vi har vel alle avbrutt lek for å sjekke en e-post eller en statusoppdatering. Eller surfet på nett mens barna tok en ridetur eller spilte fotballkamp. Jeg er overbevist om at foreldre tok mentale pauser, bekymret seg eller dagdrømte, slik de ikke var 100 prosent til stede i barnas aktiviteter før mobilens inntog. Men fristelsen til å «forsvinne» har nok blitt større. Teknologien er produsert med tanke på å lokke til seg oppmerksomheten vår. Noen mobiltelefoner lyser til og med opp med en egen farge når det kommer oppdateringer på sosiale medier.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter og NRK Debatt på Facebook
Vi trenger å kjede oss
I Barnevakten jobber vi for at barn og unge skal kunne bruke medier en trygg måte i deres hverdag. Vår filosofi er at teknologi er innmari morsomt, læringsrikt, sosialt og positivt – samtidig som det finnes en rekke utfordringer å forholde seg til.
Tenk på alle mulighetene vi har til å lagre minneverdige øyeblikk som bilder og video på telefonen. Vi kan være sosiale på tvers av planeten og holde kontakt med familie og venner. Vi kan til og med ta steget ut, og kose oss med apper og spill sammen med barna våre.
Samtidig er det viktig å huske at mennesker er bygget etter en annen oppskrift enn det digitale. Vi trenger menneskelig kontakt, pauser, aktivitet og tid til å kjede oss – dette skaper refleksjon og utvikling. Hvis vi voksne klarer å legge bort smarttelefonene, vil barna våre se viktigheten av dette. Måtehold er en nødvendighet. Å være tilgjengelig for alt og alle er neppe sunt for noen. Vi trenger å koble fra for å få pauser.
Skru av mobilnettet
Jeg tror ikke barn blir kriminelle gjengledere fordi foreldrene har mer foran enn skjerm enn sammen med dem. Men jeg er overbevist om at mennesker mister noe i sin personlige utvikling uten gode øyeblikk sammen med foreldre og andre voksne. Hva gjør vi den dagen barna våre flytter ut, og vi har flere minner av hva andre har delt på nett, enn av aking og lek sammen med dem?
Så ikke vær redd for å skru av mobilnettet iblant. Det skjer utrolig lite viktig på disse appene i mellomtiden.
