Hopp til innhold
Kronikk

Islam Net og tele-evangelismen

Islam Net ble nektet å etablere seg som studentforening. Organisasjonen vil likevel i økende grad fremsette spesifikke krav til det offentlige rom.

Islam Net-leder Fahad Quershi

Islam Net-leder Fahad Quershi.

Foto: NRK / NRK

Denne helgen arranger Islam Net sin fjerde Peace Conference. Arrangementet kommer i kjølevannet av Universitetet i Oslos avslag på organisasjonens søknad om å etablere seg på universitetet som studentforening.

Samtidig som Islam Net selv hevder å promotere «ortodoks islam» kan det konstateres at organisasjonen siden dens etablering i 2008, gradvis har etablert seg som den puritanske salafismens fremste eksponent i Norge.

På tross av doktrinære fellesnevnere skiller Islam Nets misjonsfokus seg likevel sterkt fra voldsromantiseringen til Profetens Ummah.

Marius Linge

Salafismen er en sammensatt, ultrakonservativ sunni-muslimsk bevegelse hvis tilhengere hevder å fremme islam slik den ble praktisert av al-salaf al-salihin, det vil si de tre første «rettroende» generasjonene av muslimer. Islam Net er i utgangspunktet en da’wa eller «indremisjons»-organisasjon som fortrinnsvis ønsker å fremme en muslimsk vekkelse. Misjonskallet gjør at salafismens verdikonservatisme ikke står i veien for en type markedsorientert «tele-evangelisme».

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter

Misjonsformen som også vil prege årets konferanse er inspirert av Peace TV, en engelskspråklig Dubai-basert satellitt-kanal som danner utgangspunket for den globale utbredelsen til Islam Nets predikanter.

Skiller seg fra voldsromantikerne

Institusjonalisert salafisme er en relativt ny trend blant muslimer i Norge. Det er hovedsakelig et ungdomsfenomen, særlig gjennom Islam Net og Profetens Ummah. På tross av doktrinære fellesnevnere skiller Islam Nets misjonsfokus seg likevel sterkt fra voldsromantiseringen til Profetens Ummah.

Denne skillelinjen gjenspeiles i Islam Nets langt større oppslutning. Samtidig er det viktig å påpeke at i motsetning til Islam Nets kjerne, er ikke organisasjonens mangfoldige medlemsmasse på nærmere to tusen individer representativ for salafismens forankring i Norge.

Inntar en offerrolle

På tampen av det som er blitt kalt «Islamkritikkens tiår» ble Islam Net lenge oppfattet blant unge muslimer som en gruppering som forsvarte Islam mot det som blant mange muslimer ble betraktet som storsamfunnets mistenkeliggjøring. I likhet med sitt globale nettverk har Islam Net spesialisert seg på det de mener er «å oppklare misforståelser om islam». Dette innebærer blant annet at man i misjonsøyemed inntar en offerrolle.

Misjonstrategien innebærer at organisasjonen i økende grad har valgt å ta stilling til politiske saker.

Marius Linge

I motsetning til foreldregenerasjonens etnisk fragmenterte moskélandskap, fremsto Islam Net også i lang tid som samlende. I likhet med salafismens suksess i Europa forøvrig, må dens tiltrekningskraft i Norge ses i lys av dens egenskap til å fremstå som hevet over kulturell påvirkning, og dermed også som mer «autentisk». Samtidig tolker salafi-aktivister Koranverset som oppfordrer til å «påby det gode og forby det onde» som en plikt til å påpeke andre muslimers påståtte vranglære.

Etter fem år med Islam Net i Norge, må man konstatere at denne typen aktivisme synes å ha bidratt til økt splittelse eller fitna blant de mange nye muslimske ungdomsorganisasjonene, og også til en viss grad innad i organisasjonen.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Salafismens rolle i det offentlige rom

Det er en utbredt populær oppfatning at salafismen må forstås som en uforanderlig bevegelse importert fra Saudi Arabia. Islam Nets salafisme må likevel forstås på bakgrunn av sin egen kontekst.

Samtidig som Islam Net tilskriver lærde fra Saudi Arabia rollen som ultimate forvaltere av «islamsk autensitet», fremmer organisasjonen til tider en mer tilpasningsdyktig form for salafisme enn sine forbilder. Ettersom saudi-inspirerte «misjonssalafister» tradisjonelt har blitt karakterisert som apolitiske, er derfor salafismens mest interessante utviklingstrekk i Norge Islam Nets krav om anerkjennelse i det offentlige rom.

Samtidig er det mye som tyder på at Islam Net i økende grad vil fremsette spesifikke krav til det offentlige rom.

Marius Linge

En slik politisering må ses i lys av Islam Nets opprinnelige mål om å «forsvare Islam». Denne misjonstrategien innebærer at organisasjonen i økende grad har valgt å ta stilling til politiske saker, som for eksempel et eventuelt niqabforbud innenfor sekulære utdanningsinstitusjoner, eller hvorvidt videregående skoler skal legge til rette for bønnerom.

Samtidig som dette engasjementet ikke inngår i en politisk strategi, er det verd å merke seg at deler av Islam Nets europeiske nettverk uttrykker det som er blitt karakterisert som en politisert form for salafisme. I lys av en slik utvikling vil derfor bidraget til den saudiskolerte og britisk utdannede Haitham al-Haddad være verd å merke seg under årets «fredskonferanse». Blant Islam Nets predikanter fremstår han som den mest politisk orienterte.

PER SANDBERG (Frp) OM AL-HADDAD: - Ideologisk sykdomstegn

Kommet til landet for å bli

I sum betyr dette at salafismen i Norge er kommet til landet for å bli, men at Islam Nets oppslutning i stor grad er betinget av islamdebattens temperatur og av organisasjonens evne til å internt blant muslimer redefinere debatten til egen fordel.

Samtidig er det mye som tyder på at Islam Net i økende grad vil fremsette spesifikke krav til det offentlige rom. Dette er i og for seg legitimt, men det representerer også en utfordring for et flerkulturelt samfunn, gitt salafismens sekteriske karakter. UIO har altså nå valgt å ta stilling til nettopp denne utfordringen ved å avslå Islam Nets søknad om registrering som studentforening.