Skilsmisse er definert som en av de mest belastende livshendelsene en familie kan gå gjennom, og både barn og voksne kan utvikle psykiske vansker etter en slik påkjenning.
Likevel opplever helsesøstre i skolen at denne problematikken ofte blir bagatellisert av foreldrene selv. Mange ser ikke at barna deres kan ta skade av et brudd mellom mor og far.
Foreldre kan benekte problematikken fordi det kan være sårt og vanskelig å ta inn over seg at det valget man har tatt kan innvirke negativt på sitt barns helse.
De vet at dette er noe de har bestemt på vegne av sine barn og mange har nok dårlig samvittighet. Det gjør det litt tabu å snakke høyt om.
FØLG SKILSMISSEUKA: SKiLT på NRK SUPER
LES MER OM SKILSMISSEUKA: Temauke på NRK Super
Barna blir glemt
Ofte hører man foreldre si: «Det er ikke så farlig i dag, fordi alle barn er så vant til det, det er så mange i hver klasse. Derfor tar ikke ungene skade av det».
Slike utsagn viser at barns behov ofte glemmes og bagatelliseres, bevisst eller ubevisst, når familien går gjennom en skilsmisse. Men det enkelte barnet er ikke vant til det, for det enkelte barnet er det en stor krise og omvelting i deres liv.
De har ikke forutsetninger for å forberede seg på hvordan livet rundt og etter en skilsmisse blir, uansett hvor mange andre barn som har skilte foreldre.
Flere foreldre opplever det nok også som provoserende at helsetjenesten ser på det å være skilsmissebarn som en risikofaktor for utvikling av psykiske vansker.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter
Men denne risikofaktoren er ikke noe helsetjenesten har funnet på, men derimot et resultat av gjentatt forskning som kan dokumentere at mange i denne gruppen av barn dessverre ser ut til å slite mer enn andre barn.
Barn av skilte foreldre har større risiko for å utvikle psykiske vansker som angst, depresjon, skoleproblemer og lav selvtillit.
LES OGSÅ: Her er barnas råd til de som skal skilles
Gjennomgår en krise
Jeg mener ikke, og har ikke tro på, at foreldre som ikke har det bra i samlivet skal holde sammen i redsel for at barna skal ta skade av en skilsmisse.
At foreldre er ulykkelige sammen, er heller ikke helsefremmende for barns psykiske helse.
Men poenget er at en må ta inn over seg at når det skjer en skilsmisse, gjennomgår mange barn en krise, av varierende grad.
Krisen kan variere ut i fra blant annet barnets sårbarhet, foreldrenes evne til samarbeid og unngåelse av konflikter og krangler i tiden etter skilsmissen.
LES OGSÅ: Dette er skilsmisseuka
Stort ansvar
En viktig forutsetning for å kunne hjelpe denne gruppen av barn er at vi skaper mer åpenhet blant foreldre.
Vi må gi dem en mulighet til å snakke høyt om de utfordringene som man vet et stort antall skilsmissebarn går gjennom. Tabuet må bort.
Hva vet egentlig foreldre flest om skadevirkninger av skilsmisse for sine barn? Vi snakker jo om hvordan maten de spiser hjemme og aktivitetsnivået påvirker barns helse.
FØLG DEBATTEN: NRK Debatt på Facebook
Foreldre har et stort ansvar for å også vite hvordan en skilsmisse virker inn på barnets psykiske helse, slik at de kan gjøre sitt for å begrense skadevirkningene.
Foreldre må bevisstgjøres om all den forskningen og kunnskapen som finnes om emnet.
Obligatorisk oppfølging?
Når man kjenner til de risikofaktorene som skilsmissebarn har med seg, kan en spørre om en i forebyggingsøyemed burde ha obligatorisk oppfølgingssamtaler med alle skilsmissebarn i tiden etter foreldrenes skilsmisse.
En slik intervensjon ville vært med på gjøre at helsetjenesten kunne kommet tidligere inn og tatt tak i ting før det får utvikle seg til plager og vansker hos barnet.
Vi må alle ta innover oss at skilsmisse kan være en enorm påkjenning for både barn og voksne med skadevirkninger av ulik karakter.
Det enkelte barnet vil aldri være vant til det å bli skilsmissebarn. Det er det viktigste å huske på.
