Noe av det vi alle vil huske best fra den amerikanske valgkampen er talen til Barack Obama etter at seiren var sikret. Han takket for støtten, men snakket også om sine politiske mål. Om visjoner om et samfunn der alle skal ha like muligheter til arbeid, til utdanning, til helse uavhengig av inntekt, hudfarge, hvor du kommer fra eller hvem du elsker.
Barack Obama snakket om den amerikanske drømmen. Han talte om den med den kraft og overbevisning bare han kan.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Vesentlig større muligheter i Norge enn i USA
Mens Barack Obama talte tenkte jeg på at jeg for få dager siden hadde lest tidsskriftet «The Economist» som hadde samlet forskning og analyser om fordeling og sosiale ulikheter i mange land.
En av de klareste og sterkeste konklusjonene var at den amerikanske drømmen er nærmere virkeligheten i Norge enn i Amerika. Det enkelte menneskets mulighet til å leve det livet det selv ønsker er vesentlig større i et av de skandinaviske landene. Den sosiale mobiliteten er mye større i Norge enn i USA. Mulighetene til å få utdanning, arbeid, god inntekt uavhengig av foreldrenes inntekt og utdanning er vesentlig større hos oss enn i USA.
LES OGSÅ: Den rød-grønne resignasjonen er tydelig
Den norske modellen lykkes
Ja, på enkelte av sammenlikningene kom Norge ikke bare bedre ut enn USA, men også i en sammenlikning mellom de nordiske landene kom Norge godt ut. Vi visste det egentlig før det sto i «The Economist», men det er godt å få det bekreftet.
Dette forteller at den norske modellen lykkes med noe helt grunnleggende når det gjelder rettferdighet og effektivitet, sosial mobilitet og trygghet, samt mangfold og like muligheter.
Der høyresiden alltid har snakket om motsetninger mellom fellesskap og enkeltmennesker, en stor offentlig sektor og dynamiske lønnsomme private bedrifter, der har sosialdemokratene satt en sammenheng. Trygghet og rettferdighet skaper ikke passive mennesker, men tvert i mot mennesker som våger å satse. Trygge mennesker våger mer. Sterke felleskap gir det enkelte menneske økt valgfrihet.
De samme motsetningene går igjen
I nær alle industrialiserte og demokratiske land finner vi igjen de sammen motsetningene i politikken. Det handler om grunnleggende veivalg som definerer forskjellen mellom høyre og venstre, mellom konservative og progressive krefter. Det handler om synet på fordeling og omfordeling, og på staten og det offentliges rolle.
I den amerikanske valgkampen kom disse verdivalgene til uttrykk i debatten om demokratenes ønske om å øke skatten for de aller rikeste, om forsvaret for offentlig velferd og medicare (offentlig helseforsikring) og om statsbudsjettet og statlige virkemidler skal brukes aktivt for å få folk i jobb.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter
Dobbelt usosialt fra Høyre og Frp
Norge er et annet land enn USA. Det politiske landskapet er et annet, men vi kjenner igjen de samme grunnleggende motsetningene mellom høyre og venstre.
Også i Norge vil valget neste år handle om fordeling, om offentlig velferd og hvor aktiv staten skal være i den økonomiske politikken. Vi ser det tydelig i debatten om skatt. Høyre og Fremskrittspartiet lover at de skal fjerne formueskatten. Det er dobbelt usosialt. Det er usosialt fordi det blir mindre penger i felleskassen til å betale for skole, omsorg og veier, og det er usosialt fordi det innebærer at de som har mest, skal bidra mindre til fellesskapet.
