Mer bruk av midlertidige ansettelser og innleie, mer amerikansk ledelse, svekket ytringsfrihet og dårligere varslervern. Kort oppsummert: Mer utrygghet, er dommen Arild Grande fra Arbeiderpartiet (Ap) på NRKs Nyhetsmorgen (17. september) feller over norsk arbeidsliv.
Han ønsker derfor en ny maktutredning om forholdene på arbeidsmarkedet. Nestleder Hadia Tajik er ikke snauere; i en kronikk i VG i sommer skrev hun at vi er på vei mot et løsarbeidersamfunn.
Dårlig historiekunnskap
Man trenger ikke master i historie for å ha fått med seg at løsarbeidersamfunnet slik vi kjenner det fra det gamle Norge var et beintøft arbeidsliv. Kummerlige arbeidsforhold, fravær av rettigheter, altfor lange dager og elendige lønnsvilkår. Helse, miljø og sikkerhet var fremmedord. Fredagskaffe og firmafester var ikke en del av vokabularet.
Dit er vi altså på vei, ifølge Ap.
Synonymordboka er full av begreper og ordtak som alle er ment å beskrive det samme fenomenet. Å skyte spurv med kanon, å gjøre en fjær til fem høns – eller en mygg til en elefant, å slå ut barnet med badevannet, gå over alle støvleskaft, skyte over målet – karikere – overdimensjonere – overdramatisere – overdrive – overspille.
Mulighetene er mange. Det er bare å velge.
Fakta er bedre
Jeg velger å lese faktaboken fra Statens arbeidsmiljøinstitutt, STAMI, som kom før sommeren. Det er bare én av en rekke rapporter og utredninger om norsk arbeidsliv som er utarbeidet de siste årene.
Den forteller at Norge er helt i verdenstoppen hva gjelder arbeidsmiljø.
STAMIs undersøkelser viser at ni av ti arbeidstakere er fornøyde med arbeidsmiljøet, og at de trives på jobben.
Utviklingen er stabil. Arild Grande innrømmer da også overfor NRK at de aller, aller fleste har det bra på jobb. Det hindrer imidlertid ikke Grande fra å male fanden på veggen.
Hvordan står det egentlig til på arbeidsmarkedet anno september 2018? Faste ansettelser er definitivt normen i Norge. Kun om lag en til to prosent av alle årsverk i norsk arbeidsliv utføres av innleide fra bemanningsforetak.
Omlag 80 prosent av dem som tar jobb gjennom bemanningsbransjen er godt fornøyd, og 40 prosent får fast jobb etterpå.
Bruken av midlertidig ansatte ligger stabilt på om lag åtte prosent av alle ansatte. Det er samme nivå som da regjeringen tiltrådte i 2013. Over 60.000 flere kvinner jobber nå heltid, sammenlignet med i 2013.
Mye går bra i norsk arbeidsliv: Den registrerte ledigheten har ikke vært lavere siden 2009. For første gang på mange år er fallet i andelen folk i jobb stoppet opp, og pilene har sågar pekt forsiktig oppover.
Ungdomsledigheten har falt kraftig, og antall sosialhjelpsmottakere under 30 gikk ned i 2017 – også det for første gang på flere år. Faste, trygge jobber er og skal fortsatt være hovedregelen i arbeidslivet.
Vi vil mer
Men vi må og skal gjøre mer for å sikre arbeidsfolks trygghet.
Innleie: Nye regler for innleie trår i kraft neste år. For å sikre arbeidstakerne mer forutsigbarhet og ryddige forhold, og for å få ned bruken av innleie innen bygg og anleggsbransjen, foreslo regjeringen blant annet å definere fast ansettelse i arbeidsmiljøloven. Det fikk vi gjennomslag for.
Da de rødgrønne partiene med Ap i spissen fikk stortingsflertallet med seg på å begrense bruken av innleie i alle bransjer i hele Norge, advarte vi mot konsekvensene. Vi frykter det kan gi økt byråkrati for de seriøse bedriftene, og at det blir vanskeligere for folk som står på utsiden av arbeidslivet å få en fot innenfor.
Bruken av innleie er mest utbredt innen byggenæringen i hovedstadsområdet. Å legge begrensninger på alle bransjer mener vi blir som å proppe medisiner i en pasient som ikke er syk.
I en tid der vi trenger flere bedrifter og mer jobbskaping i privat sektor, har Ap gjort privat sektor til skyteskive nummer én. Det er dårlig nytt for dem som fortsatt står på utsiden av arbeidsmarkedet.
Arbeidslivskriminalitet: Kriminelle i arbeidslivet er kyniske og utspekulerte folk, som ikke skyr noen midler. De ødelegger for vanlige arbeidsfolk, og må derfor stoppes.
På vår vakt har vi opprettet syv sentre mot arbeidslivskriminalitet. Ved at Arbeidstilsynet, NAV, Politiet og Skatteetaten sitter under samme tak, koordineres innsatsen.
Det gjør at etatene utnytter ressursene og virkemidlene de rår over på en bedre måte enn før. Flere useriøse virksomheter stanses, flere kriminelle bortvises fra arbeidsplassene og flere får vedtak om tvangsmulkt. Vi skal fortsette å være tøffe mot de kriminelle, og kontinuerlig vurdere behovet for nye tiltak.
Seksuell trakassering: Medieoppmerksomheten rundt metoo-kampanjen er i ferd med å falme. Nettopp derfor er det så viktig å holde trykket oppe. For å forebygge ruller vi i år ut strengere krav til bedriftene. Arbeidstilsynet skal nå ha seksuell trakassering på agendaen når de sjekker bedriftene. Bedrifter som ikke har gode nok rutiner mot seksuell trakassering risikerer pålegg fra Arbeidstilsynet. Tilsynets inspektører skal også veilede arbeidsgiverne i hvordan seksuell trakassering kan forebygges og håndteres.
Varsling: Varslerutvalget viste i sin rapport at de fleste varslere blir tatt på alvor. Men for at arbeidstakere skal føle trygghet på jobben må det bli enda lettere å varsle om kritikkverdige forhold. Derfor har regjeringen forbedret varslervernet.
Rapporten fra varslerutvalget har vært på høring, og høringsfristen går ut i disse dager. Jeg skal lese rapporten grundig, og utelukker ikke ytterligere tiltak.
Renhold: Enkelte bransjer belemres i større grad enn andre med useriøse aktører. Renholdsbransjen er én av dem.
For å komme svart arbeid og arbeidslivskriminalitet til livs innførte vi i sommer nye regler, slik at også private må sjekke at renholdsbedriften de kjøper fra er godkjent i registeret til Arbeidstilsynet.
Å føle trygghet både på jobben og for jobben, er noe av det aller viktigste for arbeidsfolk flest. At ni av ti trives på jobb, viser at Norge er milevis fra det utrygge løsarbeidersamfunnet Arbeiderpartiet skremmer med.
Men vi kan alltid bli bedre.
