Hopp til innhold
Kronikk

Skal Japan starte kjernekraftverkene igjen?

Atomkraftverkene i Japan har vært stengt siden tsunamien i 2011. Nå vil politikerne starte opp igjen, mot folkets vilje.

demonstrasjon Japan

Demonstrantene sør i Japan er kritisk til å starte opp atomkraftverkene igjen etter Fukushima-ulykken i 2011. 70 prosent av befolkningen i Japan deler demonstrantenes syn.

Foto: Ap

I morgen går japanerne til valgurnene etter at statsminister Shinzō Abe valgte å kaste hele Underhuset. Ett av temaene i denne valgkampen er hvorvidt Japan skal starte atomkraftverkene sine igjen. Alle japanske atomkraftverk er for tiden avslått. I kjølvannet av tsunamien som traff atomkraftverket i Fukushima i 2011 valgte japanerne å avslutte aktiviteten ved alle kraftverkene. De har siden nedstengningen vært gjenstand for sikkerhetsmessig testing. Nå vil flere partier starte opp kjernekraftverkene igjen. Debatten har økonomiske, sikkerhetsmessige og miljømessige aspekter.

Statsminister Abe leder en koalisjonsregjering med flertall i parlamentet. Meningsmålingene viser at hans parti, det Liberaldemokratiske Parti (LDP) vil gjøre et godt valg. Sammen med koalisjonspartneren ser Abe derfor ut til å sikre flertallet igjen. Da statsminister Abe gjorde sitt politiske comeback ved valget i 2012 var et av løftene at Japan på sikt skulle klare seg uten atomkraft. Nå er imidlertid tonen en litt annen. Nå klarer ikke LDP å se en framtid uten atomkraft. LDP får følge av noen av de andre partiene, mens deler av opposisjonen er sterke motstandere av at Japan igjen skal bli en atomkraftprodusent. 70 prosent av befolkningen er negative til slik oppstart. Vil Japan allikevel returnere til storproduksjon av kjernekraft etter valget?

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Twitter

Atomkraft i Japan

Japan har tatt i bruk atomenergi i sin energiforsyning siden 1966. I forkant av Fukushima-ulykken hadde Japan 54 aktive atomreaktorer og atomkraft utgjorde omtrent 30 prosent av elektrisitetsproduksjonen. Japan hadde da en strategi om å øke andelen atomkraft til rundt 50 prosent i 2030. Denne strategien var fundert i økonomiske, forsyningsmessige og klimamessige argumenter. Atomkraftproduksjon er stabil og den stod for grunnforsyningen av japansk energi. Det har vært krevende for japanerne å erstatte atomkraften.

Atomkraftproduksjon vil bedre japansk økonomi; og det er gjennom den økonomiske politikken at Abe har gjenvunnet sterk støtte.

Wrenn Yennie Lindgren, NUPI og Petter Lindgren, samfunnsøkonom

LES OGSÅ: Minst tretti år før Japan er kvitt atomspøkelset

Japan er fattig på naturressurser. Selv om Japan er verdensledende i energieffektivitet og teknologi er landet helt avhengig av å importere store deler av sitt energiforbruk. Faktisk importerer Japan omkring 85 prosent av energien landet benytter. Nedstengningen av atomreaktorene medførte substitusjon over til fossile ressurser, i første rekke naturgass. I Øst-Asia er naturgassen spesielt dyr og denne endringen i energimiksen bidro til at Japan opplevde sine første vedvarende underskudd på handelsbalansen på mange tiår.

Næringslivet i Japan ønsker å få reaktorene startet igjen. De største næringslivsorganisasjonene er samstemte i å presse regjeringen til å skaffe industri og forbrukere stabil og rimelig elektrisitet. Spesielt er disse organisasjonene opptatt av industriens vilkår i den krevende konkurransen med de østasiatiske naboene.

Det er sannsynlig at LDP presser gjennom oppstart av landets atomkraftverk uavhengig av folkelig støtte.

Wrenn Yennie Lindgren, NUPI og Petter Lindgren, samfunnsøkonom

SE OGSÅ: Bildene av ødeleggelsene i Japan

Hva mener de ulike partiene?

LDP er for oppstart av reaktorene. Men partiet krever selvfølgelig at sikkerheten er garantert av de ansvarlige myndigheter.

Kōmeitō er LDPs lille koalisjonspartner. Partiet er i utgangspunktet positiv til atomkraftproduksjon. Men Kōmeitō vil avvente oppstart til sikkerheten er garantert og oppstart har folkelig støtte. Det er et meget pragmatisk parti, og det er tvilsomt om partiet har kapasitet eller vilje til å hindre en oppstart av atomkraftverk selv om japanere flest er motstandere.

Det største opposisjonspartiet – det Demokratiske Partiet Japan (DPJ) – satt i regjering da Fukushima-ulykken fant sted. Det beordret nedstengning av atomreaktorene. I dag argumenterer DPJ for at oppstart av atomreaktorer er nødvendig. Men det skal skje på to premisser. For det første mener DPJ at atomkraft skal utfases fram til null produksjon i 2030. For det andre framsetter partiet et krav om at det skal utarbeides detaljerte evakueringsplaner for lokalbefolkningen ved atomkraftverkene. De husker fortsatt godt hvor kaotisk situasjonen i området rundt Fukushima-atomkraftverket var i perioden etter tsunamien.

Statsminister Abe lovet i 2012 at Japan på sikt skulle klare seg uten atomkraft. Nå er imidlertid tonen en litt annen.

Wrenn Yennie Lindgren, NUPI og Petter Lindgren, samfunnsøkonom

Restaurasjonspartiet er Japans høyrepopulistiske parti og det tredje største partiet i Underhuset. Det er sterkt imot oppstart av atomkraft og ønsker heller en frisk satsing på fornybare ressurser.

Neste Generasjonspartiet er et høyrenasjonalistisk parti. Det er sterke tilhengere av atomkraft. Partiet ser oppstart som et nasjonalt prosjekt for å videreutvikle Japans verdensledende kompetanse og teknologi på atomkraftproduksjon.

Kommunistpartiet er sterkt imot atomkraftproduksjon. Det vil i stedet, i likhet med restaurasjonspartiet, satse på ulike typer fornybar energi.

LES OGSÅ: Vitenskapen er vårt våpen

Vil presse gjennom oppstart

Det er sterke politiske motsetninger når det gjelder oppstart av atomreaktorer i Japan. Befolkningen er ikke spesielt positive til slik energi. Abe og LDP er imidlertid innstilt på oppstart. Atomkraftproduksjon vil bedre japansk økonomi; og det er gjennom den økonomiske politikken at Abe har gjenvunnet sterk støtte til LDP. Abe har vist stor handlekraft siden 2012 og det er derfor sannsynlig å anslå at LDP presser gjennom oppstart av landets atomkraftverk uavhengig av folkelig støtte.