Det er i år 150 år siden kunstneren Edvard Munch ble født, og vi er inne i Munch-året.
- Les også:
Elevene ved Fagerheim skole i Horten var først ute med markeringen.
Tegnet «Munch-bilder» på brett
De tok saken i egne hender bokstavelig talt. Den kulturelle skolesekken fylles med Munch i år.
Munch er kanskje vanskeligere å forstå enn dagens teknologi, lesebrett med kamera og tegne- og maleprogram.
Ved hjelp av det digitale brettet gjennomgikk elevene et digitalt undervisningsprosjekt som er utviklet av Nasjonalmuseet.
Munch brukte et rikt spekter av kunstneriske virkemidler. Han brukte datidens teknologi og fotografi som skissebok. Staffeli, pensel og palett var selvsagt også vanlige verktøy da han levde og virket på slutten av 1800-tallet og første halvdel av 1900-tallet, slik det er i dag.
Det verktøyet har nok ikke gått av mote, men både nye teknikker, materialer og annet utstyr har kommet til.
Digitalt elevprosjekt
I elevprosjektet knyttes Munchs arbeider opp mot det som elevene kan få ut av det digitale brettet.
Kunstneren Ellen Rishovd Karlovitz fortalte elvene om Munch, og viste kjente arbeider han har laget og hvordan de kunne bruke det digitale brettet som verktøy.
Det ble mye Skrik av dette, kunstverket som kanskje også blant elevene det mest kjente av Munch.
Selv om dette foregikk på Fagerheim skole, noen kilometer unna Åsgårdstrand der Munch bodde og virket i mange år, var det få piker å se på broen og heller ikke for eksempel vampyrer eller syke piker. Men, det var mye annet å se – som ikke lignet så mye på det Munch laget.
Mye Skrik
– Egentlig skulle de ikke lage Skrik, men det er det bildet som sitter i minnet og det er det de husker. Prosjektet handler om virkemidlene Munch brukte, sier Ellen Rishovd Karlovitz.
Etter at elevene fikk høre om Munch var det på mange måter enkelt å la dem forsøke seg med det digitale brettet.