Joe Biden - Visepresident Joe Biden. - Foto: Karin Cooper / AP

Visepresident Joe Biden.

Foto: Karin Cooper / AP

Rådgiver – ikke liksom-president

USA visepresident Joe Biden mener han er mer en fortrolig venn av og rådgiver for president Barack Obama enn han er reserve-president.

– Jeg ser ikke på meg selv som en vise-president. Jeg ser meg selv mer som en rådgiver for presidenten. Forhåpentligvis kan jeg hjelpe ham med å forme politikken, sa Biden i CBS-programmet «Face the Nation» i dag.

Den siste personen i rommet

– Jeg håper jeg er den siste personen i rommet når han tar viktige beslutninger, la Biden til.

Joe Biden - - Jeg ser meg selv mer som en rådgiver for presidenten, sier Joe Biden. - Foto: Karin Cooper / AP

- Jeg ser meg selv mer som en rådgiver for presidenten, sier Joe Biden.

Foto: Karin Cooper / AP

Biden ser sin rolle som ganske annerledes enn den visepresident Dick Cheney hadde for George W. Bush . Cheney har rykte for å være mannen bak flere av Bush-ledelsens mer kontroversielle beslutninger - som krigen i Irak, avhørsmetoder og nye spionprogrammer.

USAs nye visepresident vil heller være en rådgiver:

– Jeg sa: Barack, jeg vil ikke stå på stemmeseddelen med mindre du ansetter meg på grunn av vurderingsevnen min. Hvis du stoler på den og jeg kan være involvert i alt dette, så vil jeg føle meg beæret over å være med deg.

Lær mer om visepresident Joe Biden:

- Hvis det er babyen din, søk hjelp

Biden: Løs kanon og utenriksguru

Nett-TV: Dette er Joe Biden

Hjem til mor

Etter en turbulent uke tilbragte Biden sin første helg som visepresident - ikke i Washington, men hjemme i Wilmington, Delaware.

Moren min bor der fremdeles, og det er kort vei dit. Jeg fortalte henne at jeg skulle komme hjem så ofte jeg bare kan. Jeg klarer ikke å overtale henne til å komme til Washington, fortalte Biden, som også da han var senator var kjent for å pendle hjem til Wilmington hver dag etter jobb.

Barack Obama - En populær mann: Barack Obama. - Foto: KEVIN LAMARQUE / REUTERS

En populær mann: Barack Obama.

Foto: KEVIN LAMARQUE / REUTERS

NRKs USA valg-TV

Obamas første karakter-rapport

I går fikk president Obama sin første tilbakemelding fra folket i Amerika. En undersøkelse fra Gallup viser at tilliten til den nye presidenten er høy etter tre dager i sjefsstolen - hele 68 prosent mener han gjør en god jobb fra Det ovale kontor.

Det er bare slått av president John F. Kennedy , som fikk støtte fra 72 prosent av velgerne like etter innsettelsen i 1961. For en uke siden fikk president Obama støtte fra utrolige 83 prosent, men det var før partipolitikk og uenighet hadde noe å si for målingene.

Tillit fra 68 prosent er det samme som president Dwight D. Eisenhower hadde kort tid etter innsettelsen. President Jimmy Carter hadde 66 prosent, president Richard Nixon hadde 59 prosent, Bill Clinton hadde 58 prosent, president George W. Bush hadde 57 prosent og presidentene Ronald Reagan og George H.W. Bush hadde begge 51 prosent.

NRKs spesialmagasin om USA-valget

(NRK/AFP)

Utvalgte dokumentarer

No. dokumentar. Sumaren 1989 opnar grensa mellom Østerrike og Ungarn nokre dagar. Eit ungt par fra Aust-Tyskland, Gundula Schafitel og Kurt-Werner Schultz, bestemmer seg for å krysse grensa med den seks år gamle sonen. Men før dei når fram, har grensa blitt stengd igjen. Når dei likevel prøver å komme seg over, blir Kurt-Werner skoten og drepen framfor Gundula og sonen. Hendinga får store ringverknader, og blir byrjinga på murens fall.
Am. dokumentar. En surrealistisk og utrolig historie om en flyktig kjærlighetsaffære mellom to fiendtlige supermakter på høyden av den kalde krigen. Denne historien kunne blitt slutten på stillingskrigen lenge før Gorbatsjov. Høsten 1959 drar Sovjetunionens leder, Nikitia Khrusjtsjov, til Washington på det han senere beskriver som sitt livs reise. På samme tid bygde vanlige amerikanske borgere tilfluktsrom i hagene sine i frykt for en russisk atombombe. Khrusjtsjov både forførte og skremte amerikanerne på de to ukene han var på besøk. (Khruschev Does America)
Svensk dokumentar. Da den sovjetiske ubåten U137 gikk på grunn utenfor Karlskrona i Sverige i oktober 1981, var det mange detaljer som aldri kom fram i mediene. Nye opplysninger og vitnemål kaster nå nytt lys over hendelsesforløpet.