150.000 briter ut i politisk streik

30.000 sinte politifolk marsjerte gjennom gatene i London i dag, et sjeldent syn og som del i en pro­test mot regjeringen Camerons sparetiltak.

Britisk politi i protestmarsj gjennom London

Britisk politi i protestmarsj gjennom Londons gater i dag.

Foto: TAL COHEN / Afp

Ifølge regjeringen var det 150.000 som deltok i den politiske proteststreiken og ble hjemme fra jobb i offentlig sektor i dag. Fagforeningene hadde varslet at 400.000 offentlig ansatte ville streike.

Politi mot «lov og orden»-parti

Men særlig var nok de 30.000 politifolkene på marsj et nederlag for David Camerons konservative parti, som kaller seg et «lov og orden»-parti.

Politifolkene som marsjerte, var ikke i tjeneste. Britisk politi mistet retten til å streike på 90-tallet.

De bar caps der det sto at «å kutte politistyrken med 20 prosent er kriminelt».

I går gjorde regjeringen det klart at de akter å gjennomføre de varslede innstrammingene som planlagt, blant annet å svekke pensjonsavtalene i offentlig sektor. Disse planene førte til den største britiske streiken noen gang i november i fjor.

I tillegg har en regjeringsrapport som anbefaler å øke mulighetene for å sparke offentlig ansatte, satt sinnene i kok.

Truer aksjoner under OL

Politisk streik i Storbritannia

'Jeg jobber for å leve, jeg lever ikke for å jobbe', sier denne demonstranten.

Foto: CARL COURT / Afp

I dag stemplet den britiske ministeren Frances Maude streiken som bortkastet.

– Den offentlige servicesektoren var stort sett upåvirket, mente han.

Misnøyen til de minst 150.000 offentlig ansatte – blant dem helsearbeidere, fengselsbetjenter og immigrasjonsmyndighetenes tjenestemenn – var følbar, spesielt etter regjeringspartienes nederlag under lokalvalgene nylig.

Dagens streik er neppe slutten på protestaksjonene. Len McCluskey, generalsekretær i Storbritannias største fagforening Unite, har advart om at de offentlige utgiftskuttene rettferdiggjør aksjoner under sommer-OL i London, som starter i juli.

Utvalgte dokumentarer

Br. dokumentar. Den 23 år gamle medisinerstudenten Jyoti Singh ble brutalt voldtatt av seks menn på en buss i Dehli. Hun døde senere av skadene. Hennes fryktelige skjebne utløste sterke protester og gateopptøyer i India, og førte til endringer i loven. Singhs voldtektsmenn snakker ut mens de venter på å bli hengt. Deres verdier og tankesett speiler et skjevt patriarkalsk samfunn som ser på kvinner som annenrangs, og til og med uønsket. (Indias Daughter)
Norsk dokumentar. Konflikten mellom Israel og Palestina handler om at to folkeslag sier "mitt land" om det samme området. Vi møter to sterke kvinner, Fathie som måtte flykte til Libanon i 1948 og ønsker å få dø i sin hjemby Jaffa, og Susi som mistet sine foreldre i Auschwitz og ble smuglet ut av leiren og holdt skjult til krigen var slutt. Nå drømmer hun om en stat forbeholdt jøder. På en stillferdig måte gir filmen et innblikk i de grunnleggende motsetningene som gjør denne konflikten så komplisert. (My Homeland)
Dansk-tysk dokumentar. Dette er historien om hvordan Edward Snowden greide å slippe unna USAs etterretningstjeneste. Etter at han hadde utlevert flere hemmelige dokumenter enn noen gang tidligere i USAs historie, startet en omfattende menneskejakt. Hvordan var det mulig for Snowden å unnslippe? DR har fått unik adgang til å intervjue Snowden som fortsatt sitter i asyl i Moskva, Sarah Harrison fra Wikileaks som hjalp ham under flukten og hans far. Tidligere leder for National Security Agency, Michael Hayden, forteller om hvor mye som sto på spill for USA.