Kupper'n fyller 80 – og Squaw Valley vil ha OL

15.46.6

Det finnes nordmenn som tror at tallet 15.46 betyr at klokka nærmer seg 16 på ettermiddagen, men for de av oss som har levd en stund er tiden knyttet til Knut Johannesen og en februardag i 1960.

I OL det året knuste han Hjalmar Andersens offisielle verdensrekord med 46 sekunder, og han gikk over et halvt minutt raskere enn svensken Kjell Bäckmann, som ledet før Kupper'n gikk.

Men ville det holde mot Viktor Kosjitskin, gullmedaljøren fra 5000 meter, hvor han slo Kupper'n med 9 sekunder?

Enkel hoderegning tilsa at det ble 18 sekunder raskere på den dobbelte distansen ...

Stadion er borte

I dag er det ikke mye i Squaw Valley som minner om Kupper'ns legendariske løp.

Selve skøytebanen ble fjernet i 1963 da man trengte flere parkeringsplasser for alpinanlegget, og ishallen der premieutdelingen fant sted kollapset betimelig under snømengden i 1983 – etter at eierne i 20 år hadde søkt om å få rive den for å få enda flere parkeringsplasser.

Men det kan være lys i enden av tunnelen.

Squaw Valley har nemlig opprettet en egen komité som skal se på mulighetene for å søke om Vinterlekene i 2026. Det er tross alt bare drøyt 12 år til, så det er på tide å komme i gang.

1960 – da OL og Lørdagsbarnetimen krasjet

15 år går fort, og de av oss som ble født på 1950-tallet hadde ikke noe personlig forhold til krigen. Livet gikk videre og ting forandret seg – ofte til det bedre.

For oss mindreårige vanket det for eksempel som vanlig godteri denne lørdagskvelden i februar. Det var over syv år siden det var slutt på sukkerrasjoneringen, men søtsaker var allikevel et knapt og sjeldent gode.

Det hørte Lørdagsbarnetimen til, og den begynte ikke før klokka 1800. Men akkurat lørdag den 27.2.1960 ble det kluss i vekslingen, for å holde oss i skøyteterminologien.

10.000 meteren ble prioritert og Lørdagsbarnetimen måtte vike! Et uhørt, men allikevel helt riktig valg, husker jeg at jeg mente som skøyteinteressert 9-åring den gang.

Kupper'n var viktigere enn Stompa, eller hvem som måtte vente på tur.

Tidsforskjell

For første gang gikk de olympiske skøytekonkurransene på kunstis, noe som var forholdsvis nytt og uprøvd.

I Squaw Valley ligger selve dalbunnen 1900 meter over havet, rett syd for den 40 breddegrad, omtrent som Mallorca i Europa.

I slutten av februar tærer også sola kraftig på isen utover dagen, så skøytekonkurransene i 1960 startet tidlig. Det er ni timers tidsforskjell til California, og med 30 løpere i 15 par ville det ta nærmere 5 timer å avvikle øvelsen. Det måtte bli stevnekollisjon mellom sportsoverføringen og barnekulturen.

Men Kupper'n gikk sitt fantomløp tidlig, Kosjitskin i et senere par kom 2,6 sekunder for sent – og norsk gull var et faktum.

Det er fra dette løpet billedhuggeren Nina Nesje hentet inspirasjon da hun laget skulpturen som nå skal avdukes på Valle Hovin i Oslo.

OL – fortid og fremtid

Ved innkjøringen til selve Squaw-dalen står det to høye minnetårn med olympiske ringer, nasjonale riksvåpen og symboler for de idrettene som drives på de kanter i dag.

Det er skilt for fotturister og syklister, en rytter til hest og en svømmer som crawler. Vinteridrettene er også representert. En langrennsløper, en alpinist og symbolet for en kunstløpsskøyte er på plass.

Men ingen Ballangrud-modell og ingen klappskøyte, ingen djevellue og ingen Kupper'n som kan symbolisere hurtigløp.

Skjønt hurtigløp, i 1960 var det en viss diskusjon om 15.46.6 ville stå som verdensrekord i 50 eller 100 år. Den holdt i tre år!

I dag har Sven Kramer gått 10.000 meter tre minutter raskere enn Knut Johannesen fra Kampen. Der Kupper'n ville slått Hjallis med én runde, ville Sven Kramer slått Kupper'n med nærmere 6.

Squaw Valley 2026

USAs olympiske komité skal ha planer om å søke vinter-OL i 2026.

Det er flere byer som er interessert, blant annet OL-arrangøren fra 2002, Salt Lake City. Men dersom Squaw Valley blir kandidaten og USA vinner, så er det Tahoe City som blir vertskapsby, Squaw Valley er mer som et skianlegg og et hotellkompleks å betrakte enn et tettsted.

Tahoe City, som ligger ved nordenden av Lake Tahoe, akkurat der den fiktive familien Cartwrights «Ponderosa» i TV-serien Bonanza lå, feirer sitt 150 årsjubileum i år.

Det klare vannet og den friske lufta trakk tidlig til seg besøkende som syntes det ble for varmt i det californiske lavlandet sommerstid.

Tahoe City er sentrum i området som har syv større alpinanlegg med hundrevis av løyper og god infrastruktur.

De siste årene er det investert hundrevis av millioner av dollar i gondolbaner og lodger, forholdene er lagt til rette for bedre shopping og «dining», alt som et ledd i å gjøre regionen mer attraktiv slik at en OL-søknad vil kunne stå sterkere.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Lake Tahoe-lekene

USA var et annet land på midten av 1950-tallet da Squaw Valley søkte om OL og i 1960 da Kupper'n tok gull.

Sørstatene var rasesegregert, de svarte het «neger» og indianerkvinner ble kalt «squaw» – slik at Squaw Valley betyr «Kvinnedalen» eller «Indianerkvinnedalen».

Det er noe tilsynelatende forsonende ved alle de indianske stedsnavnene i USA, men ingen har spurt indianerne. For «squaw» betyr ikke «kvinne» som person eller individ, men er på flere indianerspråk et nedsettende slanguttrykk for det kvinnelige kjønnsorgan, sier noen.

Hvite fangstfolk, nybyggere og eventyrere forenklet et noe vanskeligere indianerord til «squaw» når de ønsket seg en kvinne. Ikke som ektefelle eller samtalepartner, men en de kunne ligge med enten hun ville eller ei.

Enkelte hevder at man aldri kunne søkt om OL i «Nigger Valley», andre sier parallellen er både tøvete og søkt pluss faglig feil.

Men i et hensynsfullt USA kan det komme en debatt om et mer politisk korrekt stedsnavn på arrangørstedet.

Frontfigur

Knut Johannesen var flaggbærer da Norges 29 deltagere marsjerte inn under åpningen av de 8. olympiske vinterlekene den 18. februar.

USAs visepresident den gang, og senere president, Richard Nixon åpnet lekene, gullmedaljevinneren på 500 meter fra OL i Oslo Ken Henry tente den olympiske ild og amerikanernes egen yndling Carol Heiss – som senere vant gull i kunstløp – avla den olympiske ed på vegne av de 665 deltagerne.

Kupper'n var 26 år i 1960. Han hadde fylt tomrommet etter den folkekjære Hjallis på en imponerende måte. Han hadde vært Norgesmester flere ganger, blitt europamester og verdensmester. Men han manglet OL-gull.

Han hadde riktignok en olympisk sølvmedalje fra Cortina-OL 1956 da han tapte gullmedaljen med ett fattig sekund, hvilket var en forsvinnende liten margin på en hel mil på skøyter for mer enn et halvt århundre siden. Derfor unte et samlet folk Kupper'n triumfen.

Den nærmest fanatiske skøyteinteressen i Norge den gang kan synes underlig og nesten ubegripelig i dag.

Derfor er statuen av Kupper'n også et monument over en vintersportsnasjon der publikum i en relativt nær fortid dyrket en helt klimaspesiell måte å konkurrere på.