Alain Juppe - Palestinerne bør vente med å be om FNs anerkjennelse av en egen stat, mener Frankrikes utenriksminister Alain Juppé (bildet). Juppé sa på et møte med franske diplomater i Paris fredag at et slikt framstøt kan utløse en farlig diplomatisk konfrontasjon og hindre dialog. USA har tidligere varslet veto i Sikkerhetsrådet mot forslag om en palestinsk statsdannelse. - Foto: THOMAS PETER / Reuters

Palestinerne bør vente med å be om FNs anerkjennelse av en egen stat, mener Frankrikes utenriksminister Alain Juppé (bildet). Juppé sa på et møte med franske diplomater i Paris fredag at et slikt framstøt kan utløse en farlig diplomatisk konfrontasjon og hindre dialog. USA har tidligere varslet veto i Sikkerhetsrådet mot forslag om en palestinsk statsdannelse.

Foto: THOMAS PETER / Reuters

Frankrike advarer mot palestinsk stat

Den franske regjeringen advarer palestinerne mot å søke FNs anerkjennelse av en egen stat senere i september.

Dette kan utløse en farlig diplomatisk konfrontasjon og hindre dialog, ifølge utenriksminister Alain Juppé.

USA har varslet at landet vil legge ned veto mot en slik statsdannelse i Sikkerhetsrådet.

– Frankrike håper at palestinerne vil benytte anledningen til å gjenåpne veien til dialog, heller enn å risikere en nytteløs og farlig diplomatisk konfrontasjon, sa Juppé på vei til et møte mellom EU-landenes utenriksministre i Sopot i Polen fredag.

Ett minutts stillhet

Spørsmålet om en egen palestinsk stat skulle drøftes på møtet, der også utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) skulle delta.

Møtet skulle starte med at EUs utenrikssjef Catherine Ashton ba om ett minutts stillhet for å markere 22. juli-angrepene i Norge. Det er første gang siden 1994 Norge er invitert til et slikt møte.

– Det som er verdt å merke seg er at vårt Midtøsten-engasjement gir oss en posisjon som gjør at EU ønsker å høre Norges vurderinger, sier Støre til NTB.

– Det blir også en interessant erfaring å få innlede til EU-landenes debatt. Det er ikke akkurat vanlig, sier Støre

Utvanning

Ashton jobber nå for å finne en felles EU-posisjon i spørsmålet om en palestinsk stat. Også Støre håper på et samkjørt EU.

Midtøsten-ekspert Nils Butenschøn tror det er en betydelig sjanse for at EU kan komme fram til en felles posisjon. Han regner med hektisk diplomati for å sikre en utvanning av resolusjonsforslaget slik at alle EU-landene kan gå god for det.

Utenriksminister Støre mener det er uproblematisk at det legges press på palestinerne om å moderere resolusjonen for at EU-landene skal klare å samle seg om en posisjon.

– Dette er helt vanlig for enhver avstemning. Aktørene forsøker å påvirke så langt de kan, sier han.

En grense

– Slik jeg tolker det palestinske lederskapet, så ønsker de en resolusjon som samler så bred støtte som mulig. Men det går selvfølgelig en grense i forhold til det som er deres grunnholdninger, legger han til.

Støre var forrige helg i Midtøsten for å snakke med de palestinske og israelske lederne. Den norske regjeringen har forståelse for at palestinerne går til FN med sin sak, men utenriksministeren har ikke villet si noe om hva Norge vil stemme.

Først vil han se palestinernes endelige resolusjonstekst.

USA har forsøkt å få i gang igjen direkte fredssamtaler mellom Israel og palestinerne og sier slike samtaler er en forutsetning for en «meningsfylt» erklæring om en palestinsk statsdannelse. Men arbeidet for slike forhandlinger hindres av Israels utvidelser av bosetninger i Øst-Jerusalem og på Vestbredden.

(NTB)

Utvalgte dokumentarer

No. dokumentar. Sumaren 1989 opnar grensa mellom Østerrike og Ungarn nokre dagar. Eit ungt par fra Aust-Tyskland, Gundula Schafitel og Kurt-Werner Schultz, bestemmer seg for å krysse grensa med den seks år gamle sonen. Men før dei når fram, har grensa blitt stengd igjen. Når dei likevel prøver å komme seg over, blir Kurt-Werner skoten og drepen framfor Gundula og sonen. Hendinga får store ringverknader, og blir byrjinga på murens fall.
Am. dokumentar. En surrealistisk og utrolig historie om en flyktig kjærlighetsaffære mellom to fiendtlige supermakter på høyden av den kalde krigen. Denne historien kunne blitt slutten på stillingskrigen lenge før Gorbatsjov. Høsten 1959 drar Sovjetunionens leder, Nikitia Khrusjtsjov, til Washington på det han senere beskriver som sitt livs reise. På samme tid bygde vanlige amerikanske borgere tilfluktsrom i hagene sine i frykt for en russisk atombombe. Khrusjtsjov både forførte og skremte amerikanerne på de to ukene han var på besøk. (Khruschev Does America)
Svensk dokumentar. Da den sovjetiske ubåten U137 gikk på grunn utenfor Karlskrona i Sverige i oktober 1981, var det mange detaljer som aldri kom fram i mediene. Nye opplysninger og vitnemål kaster nå nytt lys over hendelsesforløpet.