Fattigdommen vokser i Europa

Hver lørdag sitter han der. Med krum nakke, og blikket festet i bakken, som om han venter på velsignelse.

Jeg ville kanskje ikke ha lagt merke til ham om det ikke hadde vært for hunden hans, en Golden retriever. Den ligger rolig ved siden av ham – med en lua godt tredd nedover ørene. Foran dem står koppen som skal holde liv i dem begge.

Mens vi forbereder den søte juletiden, med gaver, god mat og drikke blir flere og flere utestengt fra festen. Innsparingstiltak, kutt i arbeidsplasser og lønninger har kastet millioner ut i uvisshet og gjort europeere utrygge på fremtiden.

– Folk sulter i Athen

Det gjelder ikke minst i Hellas. I en nasjon av 11 millioner innbyggere står nesten fire millioner uten arbeid. De som ennå har en jobb å gå til har fått kuttet lønningene sine med gjennomsnittlig 30 prosent på bare tre år.

For to uker siden var jeg i den greske hovedstaden. Ordføreren der, Yorgos Kaminis, har satt i gang et nytt prosjekt for fattige; en hjelpestasjon bygget på solidaritet mellom de som ennå har og de som trenger hjelp til å overleve:

– Det er ikke lenger en marginal gruppe som er fattige. Nå må vi hjelpe dem som bare for et par måneder siden levde normale liv. Og de vet ikke engang hvor de skal henvende seg, fortalte han.

Yorgos Kaminis ser ut som om han er tynget av ansvaret han bærer på sine skuldre. Ryggen er lutet, blikket matt og han puster tungt når han snakker.

– Folk sulter i Athen, sier han. Det er noe han ikke kan godta: – Selv om vi er i en dyp krise så finnes ingen unnskyldning for å la folk sulte, mener Kaminis.

Når jeg spør ham hvordan han vil karakterisere situasjonen ler han en gledesløs latter:

– Det er en veldig dyp krise, ikke bare sosialt og økonomisk. Det er også utrolig utfordrende for hele det politiske systemet å klare å få på plass nye reformer, sier han.

Politikerne i Athen er bundet på både hender og føtter. De kan verken øke sosialhjelpen eller ansette dem de trenger for å møte krisen de er satt til å håndtere. Det har den såkalte troikaen – pengefondet, EU og den Europeiske sentralbanken sørget for.

Solidaritetshus i Athen

Derfor har han satt i gang med en egen tiggerferd på innbyggernes vegne. Og han har fått penger fra både frivillige og andre. Blant annet har Norge gjennom EØS-midlene bestemt seg den måneden for å støtte dem de neste fem årene.
Solidaritetssenteret holder til i en gammel stasjonsbygning i sentrum av Athen.

Ironisk nok vis-à-vis hovedkvarteret til det høyreradikale partiet Gyllent Daggry. De driver også med matutdeling til de fattige, men da bare til ekte grekere.

I litt over ett år har Solidaritetshuset vært åpent, under mottoet «hva du ikke trenger kan være bra for andre». De har lange telefonlister med folk som henvender seg fordi poden har vokst fra sykkelen eller barnevogna.

Og de har passert 4000 familier på en annen liste over dem som får motta hjelp. Hver er registrert med detaljerte behov, alt fra bleier og mat til sengetøy og skostørrelse.

Hver gang nye kontakter senteret fordi de har noe å gi sjekkes de opp mot mottakerlista.

Også et apotek har de åpnet her, der de som ikke kan betale for medisinene sine kan komme å få dem gratis. Butikker har levert fjorårets motekolleksjon, slik at de nyfattige to ganger i året kan komme og plukke ut en garderobe til seg selv og familien. Snart håper de også å kunne åpne legesenter og psykolog-bistand.

Artikkelen fortsetter under bildet.

440.000 fattige barn

Når jeg er innom er det tett med folk i det kalde lokalet. En liten gutt kjører rundt på gulvet med en lekebil, mens faren plukker ut noen ting fra en kasse. Ved et blinkende juletre står en liten jente med drømmende blikk. Kanskje blir det jul i år også.

En dame skjult bak store solbriller sitter ved et av de to kontorpultene i lokalet og snakker med en av de frivillige ved senteret. Ved siden av sitter en eldre dame. Hun forteller at hun har vært her hver eneste måned i snart et år nå.

Det er ikke bare for hennes del at hun kommer hit. Begge de voksne barna hennes har mistet jobben. Men de vil ikke nedverdige seg til å tigge, forklarer hun. Til sammen seks barnebarn har hun.

De har havnet i statistikken, som sier at 440.000 barn i Hellas er fattige. Nå kan hun i hvert fall ta med noen leker og klær hjem, som kan pakkes inn til jul.

Hjelpeorganisasjonen Oxfam mener Hellas er på vei til å bli noe som absolutt ikke ligner på et velfungerende Europeisk land.

– Folk lider, og det finnes knapt noen velferdsstat som kan fange dem opp når de faller ut av arbeidslivet, sa lederen deres her i Brussel, Natalia Alonso til meg i august. Fremtidsutsiktene for hele Europa er skremmende.

Anslår 25 millioner flere fattige

I en rapport Oxfam la frem i sommer anslår de at antallet fattige vil stige med nærmere 25 millioner mennesker innen 2025. Det vil si at hver fjerde europeer vil være fattig.

Tallene har de kommet frem til ved å se på konsekvensene av innsparingspolitikken, og de har sammenlignet dem med erfaringene fra kuttpolitikken i Latin-Amerika og Sørøst-Asia på 1980 og -90 tallet.

For Bolivia tok det for eksempel 25 år å komme til hektene igjen etter å ha vært utsatt for pengefondets krav om sparetiltak på 1980-tallet.

Og samtidig med at flere blir kastet ut i fattigdom øker forskjellene. Ifølge Oxfam skyldes også det innsparingspolitikken fordi den først og fremst rammer de mest sårbare.

Land som Spania som har kuttet kraftig i offentlige utgifter er snart på linje med Sør-Sudan og Paraguay i forskjeller mellom rik og fattig, ifølge Oxfam.

Vil innføre restriksjoner

Man får i grunnen ikke i julestemning av å lese i statistikker over Europas fremtid. Eurostat publiserte denne måneden tall som bekrefter skrekkscenarioet om at hver fjerde europeer risikerer å ende i fattigdom.

EU har derfor som et av sine hovedmål å redusere denne risikoen innen 2020. Sier de. Men solidariteten strekker seg ikke alltid så langt. Et av EUs medlemmer har i disse førjulstider gjort hva det kan for å slippe en bølge av fattige fra sør til nord etter nyttår.

Da kan nemlig bulgarere, som er rangert øverst på lista over dem som risikerer å ende i fattigdom, reise fritt til alle EU-land for å søke jobb. Og de har også krav på trygdeordninger som andre. Romania, som er på andre plass på lista, får de samme rettighetene.

Storbritannias statsminister David Cameron frykter en masseflukt, og har hatt hyppige møter her i Brussel for å prøve å innføre nye restriksjoner.

Fattigdom i Belgia

Men han burde ha kastet et blikk over skulderen under sine mange reiser hit dersom det er økende fattigdom han er redd for. For bare et steinkast fra EUs hovedstad ligger Valonia, der jeg bor. Der går det heller ikke så bra skal vi tro EUs egne statistikker.

Faktisk er risikoen for å bli fattig for en som er under 18 år fra Valonia i dag nesten like høy som i Romania og Bulgaria. Og den er høyere enn i Hellas.

På den andre enden av skalaen, altså der ungdommene med minst risiko for å bli fattige bor, finner vi Norge, etterfulgt av Danmark og med Flandern på en god plass nummer tre. Altså den andre store regionen her i Belgia.

Ifølge en undersøkelse av 6000 husholdninger i Belgia skyldes forskjellene at færre av de fransktalende vallonerne har stabil inntekt, de tjener mindre enn sine flamsktalende landsmenn, men får samtidig flere barn enn dem.

Landet er splittet mellom de to språkgruppene, men samlet havner Belgia midt på treet over risiko for å bli fattig.

Fra Ungarn

Mannen med Golden retrieveren er ikke valoner, men fra Ungarn. Og han sitter ikke alene i handlegata der jeg bor.

Forrige lørdag talte jeg fire tiggere på en strekning på 50 meter. Jeg ga ham noen slanter på min julehandel. Kanskje for å lette på den dårlige samvittigheten.

– Takk, sa han, uten å løfte blikket. Det var omtrent det han kunne si på fransk.

Men plakaten på bakken er forståelig nok. Der står det: «Vi er sultne, takk»..