Tsjernobyl-ulykkenScanpix
Foto: Scanpix

Biodiesel fra Tsjernobyl?

I framtida kan du kanskje fylle tanken med biodiesel fra Tsjernobyl-området. Og det er helt trygt, mener eksperter.

Områder i Øst-Europa som ligger brakk etter Tsjernobyl-ulykken, kan brukes til produksjon av rapsplanter til biodiesel.

Oljen vil ikke ta opp de radioaktive stoffene i jorda, mener eksperter på radioaktivitet. Dette kan bety ny næring i enorme landområder som i dag ikke er i bruk.

Raps - Raps. - Foto: Eva Sleire / NRK

Raps.

Foto: Eva Sleire / NRK

Følgene etter ulykken i Tsjernobyl i 1986 var dramatiske. Bare i Hviterussland ble over 20.000 personer evakuert, og over to tusen kvadratkilometer med dyrket jord var ubrukelig som matjord. Nå har Hviterussland så smått begynt å dyrke rapsplanter her. Ikke for å lage matolje, men for å lage biodiesel.

- God idé

En god idè, seier Brit Salbu, professor i kjernekjemi ved Universitet for miljø og biovitenskap på Ås.

- Det er en god idé å kunne bruke dyrkede områder som er så forurenset at man ikke bruker det til matproduksjon. Vi venter ikke at det skal være noe særlig opptak av radioaktivitet i slike oljer, sier Salbu.

Professor Salbu har vært i området mange ganger. Hun understreker at det er lett å teste om olja skulle ta opp radioaktive stoffer, noe som er tvilsomt.

Det samme sier Lavrans Skuterud ved Statens Strålevern.

Mestilla - Mestilla. - Foto: Eva Sleire / NRK

Mestilla.

Foto: Eva Sleire / NRK

8.november i år åpnet biodieselanlegget Mestilla i Litauen, der StatoilHydro er stor eier. Anlegget skal hente raps fra Litauen, men også fra de landene som har store, forurensede jordområder. Foreløpig er det så mye ledig jordbruksjord i områdene at de ikke har vurdert raps frå Tsjernobyl-området.

Darius Zubas, direktør i jordbruksselskapet Linas Agro som eier anlegget i Litauen sammen med StatoilHydro, sier de vil vurdere saken.

(NRK)

Utvalgte dokumentarer

Ty. dokumentarserie. 100 år etter at krigen braut ut, får vi ei ny historie om dei grufulle åra, ikkje fortalt gjennom makthavarane, men slik 14 personar har skildra opplevingane sine. Dei åtte episodane er sett saman av oppdikta scener, gamle arkivklipp og animasjonar. I første episode er 14 år gamle Marina saman med faren, som er oberst, på ei togreise til fronten. Kunstnaren Käthe Kollwitz og mannen hennar må sjå at sonen deira på 17 vervar seg som soldat til krigen. (Tagebücher des Ersten Weltkrieges) (1:8)
Norsk dokumentar fra 2009. I 2008 dro Anja Breien til Irak for å følge jesidiene, et folk som bekjenner seg en ur-religion etablert før kristendom og islam fikk fotfeste. Deres hellige sted er Lalish Tempel i irakisk Kurdistan, i et dalføre som jesidiene tror var Paradisets dal. Der tilber de solen og ilden, og deres historie overleveres muntlig. Jesidiene er forsøkt utslettet gang på gang gjennom århundrer, i dag aktualisert gjennom trusselen fra ISIL.
Ty. dokumentar. Et sterkt vitnesbyrd fra krigen i Syria. Regissør Talal Derki følger to kamerater som har fått livet snudd på hodet av borgerkrigen: Basset, 19 år, er fotballspiller og sanger. Ossama på 24 er fotograf og pasifist. De drømmer om å få fjernet Bashar al-Assad og demonstrerer for frihet og demokrati. Men når konflikten blir mer voldelig, blir de unge også mer opprørske og tar til våpen. Filmen vant prisen for beste dokumentar på Sundance Film Festival. (Return to Homs)