De store protestene fortsetter i Ukraina etter at president Viktor Janukovitsj i forrige uke vraket en handels- og samarbeidsavtale med EU, trolig etter sterkt russisk press.
I stedet for et nært samarbeid med EU prioriterer landet et tettere samarbeid med Russland og en russisk-dominert tollunion. Det har satt sinnene i kok blant mange ukrainere, som protesterer for tolvte dag på rad.
Rundt 10.000 personer trosset det nattlige portforbudet som ifølge Reuters er innført og overnattet i Kievs gater, de fleste av dem på den store Uavhengighetsplassen.
Ifølge internasjonale nyhetsbyråer var mange av dem tidlig i dag morges på plass utenfor regjeringsbygningene, hvor de har blokkert inngangene for å hindre at offentlige ansatte kommer seg på jobb.
Både blomsterpotter og søppeldunker ble tatt i bruk som hindre.
– Vi er lei av disse gangsterne og bandittene. Alt er korrupt. Vi vil stå nærmere vanlige land, ikke Russland, sier 51 år gamle Ivan Filipovitsj til nyhetsbyrået AFP da han stanser bilen sin på vei forbi den blokkerte bygningen.
Da en reporter for nyhetsbyrået Interfax spurte en talsmann for statsminister Mykola Azarov om statsministeren selv eller andre ministre i regjeringen har klart å ta seg inn til sine kontorer, nektet han å svare.
Men talsmannen avviser at regjeringen planlegger å erklære unntakstilstand.
Slåsskamp
Flere steder, spesielt vest i landet hvor man er mer Europa- enn Russland-vennlig, skal det ha kommet til åpne sammenstøt mellom de som blokkerte dørene og de som forsøkte å ta seg inn til arbeidsplassen sin.
I Lviv, som ligger i vest, bad ordføreren byens borgere om å gå ut i gatene og protestere. Han advarte også om at hvis presidenten og regjeringen sendte inn militære styrker for å gjenopprette ro og orden, ville politimenn ta av seg uniformen for å forsvare byen.
I Ivano-Frankivsk, i sørvest, skal det være opprettet et nasjonalt motstandshovedkvarter.
Flere fra Lviv og omliggende byer har reist til hovedstaden for å delta i protestene. Men ifølge korrespondenten til Sveriges Television er det nå flere og flere fra de tradisjonelt russiskvennlige områdene i øst som slutter seg til protestene.
Fellesnevneren er at de frykter den russiske innflytelsen, og føler seg lurt av president Janukovitsj som de to siste årene har snakket varmt for et samarbeid med EU.
Demonstrantene har i tillegg satt i verk en landsomfattende streik, for å lamme landet. Motivet er å tvinge president Janukovitsj og regjeringen til å gå av.
- Les også:
Klar for å dra?
Det har vært spekulasjoner i media om presidenten, hvis situasjonen kommer ut av kontroll, vil sette inn sine egne militære styrker eller enda mer kontroversielt – be Russland om militær hjelp.
Ryktene avvises på det sterkeste av pressetalsmannen for de russiske innenriksstyrkene, som hevder at de verken vil eller kan ha en rolle i den ukrainske konflikten.
– Det er ikke og skal ikke være noen innenrikstropper utenfor Russland, troppene kan kun settes inn innenfor våre grenser, sier talsmann Vasilj Pansjenkov til Interfax.
Han hevder at loven som innenrikstroppene, som ligger under innenriksdepartementet, forholder seg til ikke tillater operasjoner utenfor Russland.
Heller ikke Ukraina har vurdert å sette inn militære styrker for å takle situasjonen i hovedstaden, ifølge landets innenriksdepartementet. Styrkene blir der hvor de er stasjonert, heter det.
Derimot er polititjenestemenn fra hele landet på vei til hovedstaden for å forsterke og avløse politikorpset der.
Vil reise mistillit
Opposisjonen har varslet en tillitsavstemning i nasjonalforsamlingen i morgen.
Men selv om minst tre sentrale representanter i presidentens eget parti Regionpartiet har forlatt partiet i protest mot vrakingen av EU-avtalen, er det på nåværende tidspunkt langt frem til å klare å velte regjeringen.
Opposisjonen kontrollerer 170 av 450 plasser i nasjonalforsamlingen. Dermed trenger de minst 226 stemmer for å få flertall for et mistillitsforslag.
Ifølge lederen av nasjonalforsamlingen, Volodymyr Rybak, vil landets folkevalgte diskutere situasjonen i morgen. Men også der er frontene steile, gitt at opposisjonens representanter nekter å snakke direkte med ham.