Det var stille i gatene da Kairos og Egypts kristne feiret jul. Det er offentlig fridag, men det var også alt som minnet om julefeiring i sentrum av byen.
For å se hvordan feiringen foregår må man dra til et av de kristne områdene, til en kirke hvor det avholdes lange midnattsmesser for de voksne og barnegudstjenester på dagtid.
Der blandes tegnefilmer med kirkenes julebudskap, og både før og etter løper ungene i gatene rundt, kledd i nye klær.
Som ortodokse andre steder i verden, feirer kopterne, en av Midtøstens eldste kirker, julen den 7. januar.
Ny pave
Denne julen var spesiell.
I november fikk de en ny pave for første gang på 40 år. Et lite guttebarn valgte, med bind foran øynene, mellom tre kandidater og valget falt på mannen som nå har tatt navnet Tawadros II.
- Les:
I sin julepreken tok han til orde for at egypterne må holde sammen, men talte også om frykten, hvordan mennesker føler mye frykt, men ba sine trosfeller om huske på at Gud tar vare på dem: «Dette er et budskap til dere alle for frykt er smittsomt.»
Han ønsket å berolige.
Tawadros II hilste også president Mohammed Morsi fra Det muslimske brorskapet, som holdt seg borte fra messen på samme måte som han holdt seg borte fra innsettelsen av den nye paven.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Ny president
Mange kristne er dypt urolig for situasjonen de befinner seg i to år etter revolusjonen.
En fatwa fra en konservativ gruppe av islamister var i manges tanker. I den sies det at det er mot muslimsk lov, sharia, og ønske kristne god jul.
President Morsi ignorerte dette, og ønsket paven God jul over telefon, men har ellers gjort lite for å berolige den kristne minoriteten her i Egypt.
Kopterne utgjør mellom 6 og 10 prosent av Egypts befolkning. Morsi ble valgt til president og lovet å bli alle egypteres president, men det har han ikke lykkes med, noe demonstrasjonene utenfor presidentpalasset før jul viste.
- Kommentar:
Ny og omstridt grunnlov
Flere ledende figurer innenfor det regjerende Brorskapet beskyldte kristne for å stå bak demonstrasjonene, og den kjente tv-predikanten Safwat Higazi advarte kristne om at det finnes «røde linjer» og at disse røde linjene gikk utenfor presidentpalasset.
De aller fleste kristne stemte til slutt nei, sammen med sekulære og venstrevridde egyptere, men det var ikke nok. Kirken trakk seg fra arbeidet med en ny grunnlov, og den ble til slutt skrevet av en forsamling bestående hovedsakelig av islamister.
- Les:
Grunnloven ble vedtatt med 63 prosent ja-stemmer, og det er det er uro for at den er den første byggesteinen i en religiøs stat.
- Les:
Ny giv, tross alt?
Men selv om presidenten holdt seg unna julefeiringen, var mange andre prominente politikere, journalister og personligheter til stede.
Presidentkandidaten Hamdeen Sabahi som samlet 21, 5 prosent av stemmene, forfatteren Alaa Al Aswani, han med «Yakoubiner-bygningen», var blant dem, og mange kristne er, som resten av samfunnet, politisk aktive på en annen måte enn før.
Kopterne er det største kirkesamfunnet i Midtøsten, og kristne over hele området er urolig for framtiden.
Akkurat som mye av den arabiske oppvåkningen vil bestemmes av hva som skjer i Egypt, vil de kristnes skjebne her i landet også være avgjørende for kristendommens skjebne i dens arnested.