– Håndskrifta er en del av personligheten

De er nærmest uoppnåelig vakkert utført, de håndskrevne bokstavene i Norges første nasjonale lovverk. Ett av de ferskeste i Europa den gang i 1274.

– Ja, vi har noen meget sjeldne eksemplarer av Magnus Lagabøtes lovverk. Det eldste er mer enn 600 år gammelt, skrevet på kalveskinn, sier førstebibliotekar ved NTNU Gunnerusbiblioteket i Trondheim, Rolv Jakobsen.

Bøkene er godt bevarte og skjøre saker og vises fram i forbindelse med jubileet for loven som kommer i 2024.

Møysommelig arbeid

– Det tok to måneder å skrive ei slik bok, sier Jakobsen.

Bokstavene er nøyaktig nedtegnet. Noen av dem er som malerier eller tegninger.

– Den første bokstaven i hvert avsnitt er i mange utgaver markert, med farge og størrelse og utbroderinger. De fungerte som markeringer slik at de var lette å finne tilbake til.

Utvilsomt sirlig håndverk utført uten rettetast.

– Vi har eksempler på feilskriverier ja. At de har hoppet over en setning når de skrev av, sier Jakobsen.

– Det er en fantastisk fin skrift og det er skrivet på norrønt, sier universitetsbibliotekar, Sølvi Løchen, entusiastisk.

– Et annet sjeldent eksemplar har tilhørt forfatter Sigrid Undset.

Det er litt stas det også.

Hva nå?

I dag gjelder ikke akkurat de sammen reglene for håndskrift.

Skoleverket vil ha en funksjonell skrift framfor en vakker. Om det er løkkeskrift eller punktskrift er ikke det viktige, skal vi tro Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforskning i Trondheim.

Noe skoleelevene på ungdomstrinnet bekrefter.

– Vi skriver jo, men vi har ikke finskriftkurs. Kanskje hadde vi litt undervisning i penskrift på barneskolen, men ikke nå, sier Annbjørg Mona i niende klasse på Snåsa skole.

Hun praktiserer en selvlaget blandingsskrift hun ikke beskriver som videre vakker.

– Får vi velge blir det helst på PC, sier klassekollega Ingeborg Landsem Kjevik.

Blyanten ruler på barnetrinnet

PC og padder og smarttelefoner finnes for andreklassinger også, og debatten er levende.

Tar tastene over, blir håndskrift for gammelt og tregt? Meningene er mange.

I rødgruppa i andre klasse på Berg skole i Trondheim, er de ikke i tvil.

De lærer å skrive forståelig og funksjonelt, og ja, de har linjerte bøker og arbeider heftig med å etterligne bokstaver og border. Klart gjenkjennbart fra gamle dager.

– Det er viktig at det skal være lesbart, sier lærer Marit Prøsch Stilson.

Hun tegner på tavla, mens hun svarer på spørsmål og noen elver deler ut skrivebøkene. Dagens tema er d, bokstaven, d.

Stemninga er ivrig, energisk, nysgjerrig og munter.

Det tar litt tid

– Jeg synes skrifta skal være fin, sier Helena og legger fram bevis på akkurat det.

– Jeg liker å skrive historier, sier Kaia.

– Det tar litt tid når bokstavene skal være nøyaktige.

Og presisjonen er der. Elevene legger fram bøkene for oss, med bokstaver, historier, tegninger og border. De er på hogget.

– Vi liker å skrive dagbok, sier Kaia og Mie.

Det er tradisjon i Marits klasse, forteller de.

Har trua

– De koser seg med å lære å skrive for hånd, og det er motiverende å gjøre det fint når de skal dele det de har laget med hverandre, kanskje også lese det høyt, sier lærer Marit.

Inntrykket er at hun har sine ord i behold.

Dessuten, hun har tro på at det er viktig med håndskrift, i 2015 og framover også.

– Håndskrifta er personlig, den er en del av oss selv. Å skrive på papir, et ark, i sand, med kritt på berget eller noe annet, kan gjøres uten internettdekning. Og det etterlater fysiske spor, sier lærer Marit.

Et varlig skatt

De fleste skoler har fortsatt skrivekunst i den manuelle blyantvarianten i fokus, på varierende vis. Og lærer Marit kommer til å fortsette som før.

Hun sier selv det kan virke bakstreversk og at det er tanker fra ei gammel tid, men håndskriftas verdier er uten sidestykke.

– Det å skrive ei dagbok med håndskrift, for eksempel, det er en skatt, et fysisk spor etter oss som betyr mye nå og i framtida.

Kort sagt: Håndskrifta har kommet for å bli, mener hun. Og det gjør mange lærere vi har vært i kontakt med også.

– Men vi må satse mer på å sørge for pen skrift i ungdomstrinnet, sier hun.

– Kjempeviktig

På Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforskning er de tydelige på at det å skrive formfullendte bokstaver, eller fint, er viktig.

– Ja, elevene må trene på å skrive fint, at de systematisk gjør oppgaver der bokstavkvaliteten teller og innholdet er mindre viktig, sier rådgiver ved senteret, Maria Hole-Forsmo.

Hun mener det er viktig å skille mellom oppgaver der innholdet teller og oppgaver der bokstavformen teller.

Inntrykket er at skolene satser i andre og tredje klasse, så kanskje litt mer. Men at det er lite formfokus på ungdomstrinnet.

– Mange skoler slutter for tidlig, sier Hole-Forsmo.

– Vi vet jo at elever er mer stolte når de legger fram noe som er fint.

– Det er læreravhengig

Skrivesenteret får mange henvendelser fra lærere i barnetrinnet og det skriftlige rådet er enkelt:

• Skrifthastighet utvikles jevnt over tid. Utviklingen av skriftkvalitet stagnerer etter cirka fjerde trinn. Årsaken til stagnasjonen kan være at den systematiske undervisningen opphører. Det betyr at det også er viktig å fortsette med det systematiske arbeidet på femte til tiende trinn.

– Men det er ingen lærere fra ungdomstrinnet som spør, sier Hole-Forsmo.

Og forståelsen på de ulike skoler i landet er varierende.

– Ja, forskjellene er store. Det er læreravhengig, sier hun, og liker det ikke.

Hun mener det ville vært mye bedre om lærerplanen var klar og tydelig på det punktet.

– Vår erfaring er at mange lærere ikke tenker over at barns skrift utvikler seg hele tiden, og at elevene må få veiledning og opplæring i skrift også etter småskoletrinnet, sier hun.

– Læreren er jo rollemodell.

– Bedre til å huske

Skrivesenterets generelle råd er at elevene skal skal skrive fort, fint og funksjonelt, og at de skal lære seg å bruke både iPad og håndskrift.

– Men virkeligheten tyder vel på full sammenlagtseier for iPaden og desslike?

– Vi sier ja takk begge deler, men jeg heller mot mer av håndskifta, vi har interessant forskning der, sier Hole-Forsmo.

Det betyr forskning som viser at barn som skriver for hånd husker bedre.

– Men det finnes forskning som peker i alle retninger også, føyer hun til.

– Uansett, håndskrifta gjør det de holder på med, mer til deres eget og det er viktig.