Ullsuspen var det ultimate sjekketrikset

– De kunne kanskje hilse i kirkebakken, men ellers var det ikke så mange møteplasser på bygda for 200 år siden, sier Thomas Walle som er leder for utstillinga Finstemte Kvinnfolk ved Norsk Folkemuseum.

Heftigst på bygda

Men, mens byjentene måtte nøye seg med å sende blikk mot den de likte, hadde bygdedamene, tross alt, større spillerom.

De kunne nemlig utveksle kjærlighetsgaver. Både fra gutten til jenta og omvendt.

– Man startet ganske uskyldig med at jenta flettet strømpebånd eller bukseseler, og kanskje gutten viste hvor flink han var til treskjæring ved å lage en nøstepinne, sier Walle.

Gaven skulle gjerne være rikt dekorert, og ha initialene til mottakeren så hun eller han skjønte at den var personlig.

Så utviklet gavene seg i en heftigere retning, helt til de kom til den ultimate ullsuspen.

– Det var et kraftig initiativ fra jentas side, og et signal om at hun mente alvor, sier Walle.

• Les og hør: P3 dokumentaren Gal av kjærlighet
• Les: – Flytt ut og bli mer sexy

Foreldre spurte om ullsuspen

Hvis gutten da ikke tok imot gaven var det over og ut, men hvis han aksepterte var det da opp til foreldrene om de kunne gifte seg.

Hvis foreldrene visste at det hadde vært noen gaveutvekslinger kunne de også finne på å spørre om de hadde kommet så langt som til ullsuspen, eller forhusa som de kalte den på den tida.

– Det var en måte å gå rundt grøten på, i forhold til å snakke om seksualitet, sier Walle.

I tillegg var et praktisk plagg, for de brukte ikke undertøy på den tida.

– Den er nesten som en vott eller sokk som man legger utstyret inni, og fester den med ei snor rundt livet, sier Walle.

• Les: Slik blir du en mester i small-talk
• Les: Konverterer fordi de er forelska

Desperate Halte-Siri

Ullsuspen kom som regel som et ledd i et forhold der gutten og jenta hadde gitt hverandre flere gaver av stigende symbolsk verdi.

De hadde nok også avvist eventuelle andre friere også. Men ullsuspen kunne også brukes som et desperat, og veldig tydelig, forsøk på å få seg en mann.

– Vi har en historie om Halte-Siri, som visstnok laget tre-fire forhyser uten å få napp, sier Walle.

Det var veldig dårlig stil å gi den samme gaven til en ny mann, så hvis man ble avvist var det bare å sette i gang å strikke en ny.

Det er uvisst om noen til slutt tok imot en ullsusp fra Halte-Siri, slik at historien fikk en lykkelig slutt.