At det skal åpnes en ny «sentralbank» for verdens frøarv i Longyearbyen har vært en mye større sak internasjonalt enn i Norge. Merkelappene «dommedagshvelvet» og «Noahs Ark» har blitt brukt i omtalen av de tre hallene som kan ta imot 4,5 millioner frø fra hele verden til trygg oppbevaring 120 meter inne i fjellet.
Jordskjelv
Frøhvelvet skal være sikret for klimaendringer med påfølgende stigning i havnivå. Permafrosten skal sikre mot strømbrudd. Svalbard regnes som en politisk trygg plass. Fram til sist torsdag trodde man også at frøhvelvet lå i en jordskjelvsikker sone.
Med sentrum 140 kilometer sørøst for Longyearbyen utløste tidenes jordskjelv, som ble målt til 6,2 på Richters skala tvil om hvor jordskjelvsikret anlegget likevel er. Selv om det ikke ble gjort skader på anlegget, ga frøhvelvledelsen uttrykk for at de ville tenkt seg om en gang til dersom planleggingen av anlegget skulle startet nå.
Merkelapper
Et Google-søk gir nesten 20.000 treff på kombinasjonen, dommedagshvelv og Svalbard. Til sammenligning er det 355 norske nettsider som gir treff på Svalbard Globale Frølager.
– Vi har aldri opplevd lignende trykk fra internasjonale medier. Selv har vi aldri brukt disse merkelappene. Men de har festet seg og sikkert vært med på å øke interessen for frølageret. Det kan ha noe med at Svalbard er eksotisk, en stigende interesse for klima, men også at det faktiske formålet å ta vare på verdens frøarv er et langt mer presserende spørsmål i andre deler av verden enn i Norge, sier kommunikasjonssjef Ole G. Hertzenberg i Svalbard Globale Frøhvelv til NTB.
Direktesendinger
Når statsminister Jens Stoltenberg tirsdag åpner hvelvet med blant andre EU-kommisjonens president Josè Manuel Barosso og nobelprisvinner Wangari Maathai til stede, er 50 internasjonale og 10 norske journalister akkreditert.
ABCs «Good Morning America», NBC, britiske Sky News, NRK TV og tyske ZDF planlegger alle sammen direktesendinger fra Svalbard i forbindelse med åpningen. I tillegg er et bredt spekter av internasjonal presse fra Financial Times og International Herald Tribune, via nyhetsbyråene Reuters og Associated Press, til Kenya-NTV japanske Tokyo Broadcasting på plass for å dekke begivenheten.
– Vi må faktisk 90 år tilbake i tid, til søket etter polfareren Umberto Nobile for å finne en lignende interesse for en hendelse på Svalbard. Den gang var verdenspressen samlet i Ny-Ålesund, slik den tirsdag er i Longyearbyen, sier Amundsen til NTB.
1500 letemannskaper
Det var da Nobiles tredje ekspedisjon med luftskipet «Italia» ikke returnerte fra overflygingen av Nordpolen at den største redningsaksjonen noen gang i polare strøk ble satt i verk med utgangspunkt i Ny-Ålesund.
– Dette var i telegrafens og flyets barndom. Fra telegrafstasjonen i Ny-Ålesund kunne verden bli informert om den dramatiske redningsaksjonen som varte en måned. 1500 mann, 18 skip, 22 flymaskiner og en stor russisk isbryter ble satt inn i søket etter Nobiles ekspedisjon, forteller kulturminnekonsulent Per Kyrre Reymert hos Sysselmannen.
Amundsen forsvant
Da Roald Amundsen fikk nyheten om forsvinningen under en stor polarmiddag i Oslo, reiste seg og sa «Right Away», og la sporenstreks av gårde for å være med i søket. Men for Amundsen ble dette skjebnesvangert. Han ble aldri funnet etter å ha lagt ut fra Tromsø 18. juni 1928 kurs for Ny-Ålesund i flybåten «Latham».
Amundsens forsvinning på toppen av den dramatiske redningsaksjonen var ikke med å dempe interessen for begivenhetene på Svalbard. (©NTB)