VM i Falun har vært en eneste stor drøm for Rune Velta (25). Først tok han gull i normalbakken, så sølv i mixed-konkurransen, og så bronse i storbakken. Og fortsatt har han en god medaljesjanse igjen i lag-konkurransen.
Men alt kunne vært så annerledes. Året før han fylte seksten år, vurderte nemlig Velta å legge hoppkarrieren på hylla.
– Da slet jeg med jeg sykdom og et stygt fall og følte ikke at jeg hadde det fysiske grunnlaget og den erfaringen med større hoppbakker som de andre på min alder hadde. Jeg følte at jeg hang veldig langt etter.
– Da var det tungt å motivere seg til å dra i bakken og hoppe, forteller en ærlig Rune Velta til NRK.
Snudde frykten til motivasjon
I tillegg med at han ble hengende bak, var det også andre følelser som ble gjeldende.
– Da kjente jeg på en frykt også. Jeg hadde litt lite erfaring og dårlige opplevelser og begynte å frykte det jeg drev med. Da jeg innså det, bestemte jeg meg ganske fort for at det har jeg ikke noe lyst til å ha.
Men den erfaringen hadde han to valg, legge opp, eller det stikk motsatte.
– Jeg hadde ikke lyst til å kjenne på den frykten, men jeg hadde lyst til å overvinne den, og det er vel kansje det som gjorde at jeg fortsatte da.
Måtte slutte å være redd
Hadde han ikke klart det hadde han aldri kommet dit han er i dag, mener Rune selv.
– Jeg følte at det var det som hemmet meg fra lykkes og hvis ikke jeg klarte å snu på det, så var det ikke noe vits i å fortsette. Om jeg skulle fortsette å være redd kom jeg ikke til å ta nye steg, sier han i dag, nesten ti år senere.
For Velta brukte isteden opplevelsen til noe positivt.
Det i seg selv ble i seg selv et ganske stort mål den sesongen og det motiverte meg til å fortsette videre. Da jeg overvant den frykten har det egentlig bare gått en vei, smiler han.