Derfor spår de rekordras i maraton

Den norske maratonløperen Øystein Sylta tror det kun er et tidsspørsmål før verdensrekorden ryker.

– Vi kommer til å se tider rundt 2.03 snart, sier han til NRK.

– Det kan bli 2.02 allerede i helgen (London maraton) med gode forhold, sier han.

Det kan han få rett i. Maratonløperne er nemlig blitt mye raskere i løpet av det siste året. Den 17.04. i fjor løp Emmanuel Mutai fra Kenya inn til 2.04.40 - en tid som i øyeblikket er den sjuende beste i verden.

I Rotterdam sist helg løp Yemane Adhane og Getu Feleke på henholdsvis 2.04.48 og 2.04.50.

Det er raskt, men det er også tider som blir stadig vanligere innen maraton. Sju av de ti beste tidene i maraton er kommet det siste året.

– 2.04 i dag er ikke uvanlig, sier Sylta, som merket dette under Rotterdam maraton, der han deltok sammen med Adhane og Feleke. Nordmannen løp i mål til den mer beskjedne tiden 2.16.

Sylta forteller at flere av de afrikanske deltagerne i Rotterdam hadde personlige mål på 2.02 - altså godt under verdensrekorden på 2.03.38.

I øyeblikket er det Patrick Makau fra Kenya som har verdensrekorden. Den ble satt under Berlin maraton i 2011, og var en forbedring av Haile Gebrselassies verdensrekord fra 2008 på 21 sekunder.

(Artikkelen fortsetter under faktaboksen)

Mer penger i maraton

Etter å ha tilbrakt store deler av vinteren i Kenya for å trene, så Sylta selv den voldsomme økningen i antallet maratonløpere fra Etiopia og Kenya.

Ser man på topp 10-listen over de raskeste maratonløpene er også samtlige fra disse landene.

Det er kommet mer penger inn i idretten, og tusener av unge, ambisiøse afrikanere satser nå på øvelsen, forteller Sylta.

– Maraton har vært en distanse man satset på når man var ferdig med baneløpingen. Derfor var det mange eldre maratonløpere tidligere.

– Nå har dette vokst, og det har blitt mer penger i omløp. Det har motivert folk til å satse mye tidligere, noe som også har presset ned tidene, sier han.

Hardere konkurranse innen bane

Trener og tidligere langdistanseløper, Jack Waitz, har lang fartstid som trener for sin avdøde ektefelle, maratondronningen Grete Waitz.

Han var nylig i Kenya, der han i likhet med Sylta observerte den nærmest massive satsingen på maraton. Utøvere sultne på suksess, brukte all tid til å trene.

– Konkurransen er blitt hardere innen baneidrettene, og mange satser derfor nå på maraton, forklarer Waitz.

– Det er blitt en enorm konkurranse, der det kun dreier seg om å sove, spise og trene. De løper langt, og de løper fort, sier han.

Den første verdensrekorden i maraton var på 2.55.18 (satt av John Hayes, USA i 1908), siden har man sakte, men sikkert jobbet seg ned mot den magiske to minutters-grensen.

Uoffisielt er det Geoffrey Mutai fra Kenya som innehar den raskeste maratontiden i verden. Han løp på 2.03.02. under Boston maraton 17. april i fjor.

– Det går bare en vei, og en verdensrekord kan komme allerede til helga under London maraton. Men vi er fremdeles tre harde minutter over to timersgrensen - det er en kilometer med løping, påpeker Waitz.

Mer spesialisert trening

Johan Kaggestad var i ni sesonger landslagstrener i friidrett langdistanse, hvilket resulterte i 13 medaljer i OL, VM og EM.

Han var også personlig trener for Grete Waitz og Ingrid Kristiansen.

Kaggestad legger vekt på en stadig større spesialisering innen maratontreningen når han skal forklare de sterke tidene det siste året.

– Treningen er blitt endret og mer spesialisert blant maratonløperne. Det trenes mer på å kunne tåle høyere gjennomsnittsfart over lengre tid. På den måten har man greid å forbedre tidene noe, forteller Kaggestad.

– Jeg ser ikke på det som annet enn naturlig enn at vi kommer under 2.03. snart, sier Kaggestad.

– Men jeg tror vi snart kommer ned mot det vi kan forvente av tider, påpeker han.