– Dette er over en rettferdighetsgrense

Ski-NM på Lillehammer sist vinter:

I det tredje kvartfinaleheatet i herresprinten, bremser Finn Hågen Krogh opp rett før målstreken. Han vil bli nummer to, ikke nummer én. Det vil nemlig gi ham en plass i den første semifinalen – som igjen vil gi ham mer hvile mellom semifinale og finale.

At det skal lønne seg å tape, er åpenbart et stort paradoks. Ny statistikk fra Det internasjonale skiforbundet (FIS) viser imidlertid at Krogh gjorde det eneste rette da muligheten bød seg.

Tallenes tale er nemlig at 75 prosent av pallplasseringene i verdenscupen for herrer sist vinter ble beslaglagt av løpere som kom fra første semifinale. Ser man på de siste åtte sesongene samlet, har 63,70 prosent av løperne på seierspallen kommet fra første semifinale.

– Dette er for mye og etter manges syn over en rettferdighetsgrense, sier Vegard Ulvang til NRK.no.

Ulvang er leder i langrennskomiteen i FIS. Under høstmøtet i Zurich denne uka kan hans komité vedta endringer for å gjøre sprintkonkurransene mer rettferdige.

• Les også: Slik vil Norge endre sprintreglene

Kan innføre fritt valg

Helt konkret vurderer FIS å endre metoden for å avgjøre hvilke kvartfinale løperne skal havne i. Fram til nå har løperne blitt plassert i en gitt kvartfinale som en direkte konsekvens av resultatet i prologen.

Vinneren av prologen havner i kvartfinale 1 – som også gir plass i første semifinale. Nummer to og tre i prologen plasseres henholdsvis i kvartfinale 4 og 5 – hvilket innebærer at de må via den andre semifinalen på sin vei mot finalen (se hele fordelingen i faktaboksen).

Ser man på statistikken, er det altså svært ugunstig å havne på andre- og tredjeplass i prologen med tanke på hviletid videre i konkurransen.

Et av alternativene som nå diskuteres, er å la utøverne selv velge hvilken kvartfinale de ønsker å gå i. Prologvinneren velger først, deretter velger andremann – og så videre.

– Da får man premiering for å ha gått en rask prolog. De som har gått fortest får velge om de ønsker å møte de beste løperne i et tidlig heat eller om de velger kortere restitusjonstid ved å få svakere motstand i et senere heat. Det kan være en måte å gjøre det litt mer rettferdig på, sier Ulvang.

Her er statistikken som viser at 75 prosent av utøverne som kom på pallen i sprintlangrenn sist vinter, kom fra semifinale 1.

Ekstra spenningsmoment

Han mener en slik ordning også vil tilføre sprintkonkurransene ekstra spenning.

– Det blir en taktisk vurdering utøveren må gjøre, og dermed øker det presset på den aktive, påpeker han.

Ulvang mener også at selve valget kan være et underholdende element både for publikum på stadion og TV-seere.

Vegard Ulvang understreker at han ikke selv har gjort seg opp noe endelig standpunkt om han vil gå inn for forslaget, og er innstilt på å forholde seg til Norges holdning når saken skal diskuteres. Skiforbundet har heller ikke fattet et endelig standpunkt.

OL-mester Ola Vigen Hattestad er imidlertid ingen stor tilhenger av forslaget om kvartfinalevalg ut fra prologplassering. Han tror nemlig det er noe helt annet må til om sprintlangrenn skal bli mer rettferdig.

– Store forskjeller

Hattestad vil rett og slett ha en lengre pause mellom semifinalene og finalen.

– Utfordringen er at det skiller veldig mye på restitusjonstid. I OL hadde jeg over 20 minutter, mens Emil Jönsson og Sergej Ustyugov bare hadde 13-14 minutter. Den gangen var jeg heldig, mens andre ganger er man uheldig. Det er utfordringen, sier han.

– Det vil alltid være en fordel å gå i første semifinale. Men hvis vi får 20 minutter mellom andre semifinale og finalen, så begynner det å nærme seg rettferdige. I enkelte renn er vi neste der, mens enkelte ganger er det nede i 12-13 minutter hvis det blir forsinkelser i programmet. Da blir det store forskjeller, fastslår Ola Vigen Hattestad.

Utøvernes ønske om lengre pauser, har Vegard Ulvang ingen problemer med å forstå. Men han har problemer med å innfri.

– Da skaper vi også et produkt som er vanskeligere å få vist til et større publikum. Vi risikerer at TV-selskapene hopper av, så det er et krevende spørsmål, sier Vegard Ulvang.

Hvis høstmøtet i FIS går inn for fritt kvartfinalevalg, vil løsningen trolig bli testet ut for første gang under den nasjonale langrennsåpningen

Herrefenomen

Det hører for øvrig med til historien at det kun er i herreklassen det er en statistisk sammenheng mellom sluttresultatet og hvilken semifinale man havner i.

I løpet av de åtte siste sesongene har 50,57 prosent av løperne på seierspallen kommet fra semifinale 1 mens 49,43 prosent kommer fra semifinale 2 i kvinneklassen.

En eventuell regelendring vil naturligvis likevel gjelde begge kjønn.