Jacobsen: – Ingen følger meg på mitt beste

– Ikke for å være høy på meg selv, men det er ingen som har fulgt mine beste hopp i år. Og det er jo kult å vite, sier Anders Jacobsen med et typisk, lurt Anders Jacobsen-smil.

Det er en rolig, avslappet og lavmælt 27-åring som stiller til pressetreff på utøverhotellet i Val di Fiemme, men han nærmest lyser opp når han snakker om de gangene han virkelig har lyktes i år. Som i det andre hoppet i Garmisch-Partenkirchen i hoppuka.

Da hoppet han seg opp fra niende- til førsteplass med et svev på 143 meter. Han mener det er det beste hoppet i karrieren. Og selvfølgelig var ingen i nærheten av å følge ham.

– Det kjentes som å kjøre jetfly. En fantastisk følelse, sier Jacobsen til NRK.no.

– Blir kølsvart i øynene og lar det stå til

Den tidligere hoppukevinneren vet at ingen kan slå ham hvis han får til et sånt hopp i VM. Da er han råere enn alle, til og med Gregor Schlierenzauer, mener han.

– De hoppene kommer i ekstremtilfeller, når jeg er kølsvart i øynene og lar det stå til. Noen ganger brister det, noen ganger bærer det, sier han.

Jacobsen velger helt bevisst å ta sjanser i hvert eneste hopp. Den naturlige konsekvensen er at enkelte hopp blir totalt mislykkede. Når man kliner til hver eneste gang, er det lett å bli overivrig.

Likevel nekter Jacobsen å «safe». Han forteller at det bare har skjedd én gang denne sesongen, og at det irriterte ham voldsomt.

– Jeg hadde hatt to rotehopp rett før, og da sa jeg ganske bestemt til meg selv at «nå, Anders, kjører du en trygg løsning». Det gjorde jeg, og det gikk helt greit. Men så kjedelig, da! Det er det verste jeg vet. Jeg vil mye heller tenke «all in, også satser vi på at det går».

Flyt - hva er det?

For å ta gull sier Jacobsen at han må ha den samme flyten som i hoppuka. Han snakker ofte om flyt. Når man hopper med såpass høy risiko, er marginene så små at man må ha fullstendig tro på det man driver med. Den troen og selvtilliten kaller Jacobsen for flyt (se faktaboksene for hans egne detaljerte beskrivelse av god og dårlig flyt).

Flyten var der i starten av sesongen, og Jacobsen fikk en formtopp av de sjeldne da han fikk nye ski rett før jul.

Han knuste konkurrentene på trening. Han gikk ned flere hakk på farten etter rivaler hadde hoppet, bare for å «showe», som han sier, for å «være litt cocky».

Flyten borte vekk

Så kom hoppuka, og Jacobsen vant de to første rennene. Han hoppet som aldri før. Det ble ikke sammenlagtseier, men medgangsbølgen fortsatte med seier i verdenscuprennet i Zakopane.

Så var det plutselig noe som ikke stemte.

– Jeg hadde hatt så mye flyt at det vippet litt over. Jeg måtte stikke fingern i jorda og tenke litt på teknikken igjen. Både i Sapporo og Vikersund ble det på en måte litt for fritt og aggressivt, sier Jacobsen.

– Det er tilbake nå

Han stod over en verdenscuphelg for å finne tilbake til flytsonen. Han fikk litt distanse til ting, trente en god del styrke og hoppet utallige treningshopp. I den siste verdenscupkonkurransen før VM var mye av gløden tilbake.

– Det er tilbake nå. Men jeg må passe på det jeg glemte etter hoppuka, at ting ikke sklir unna. Jeg må på en måte ta en liten kryss-sjekk en gang i blant, sier han.

Det store spørsmålet er om ting flyter for Jacobsen i VM.

Han er ikke så bastant som man kanskje skulle forvente av en person som er helt trygg på formen. Han bruker et par sekunder på å tenke seg om. Men han sier at flyten er på plass.

– Jeg vil si at flytsonen er der. Jeg har fortsatt ingenting å forsvare, jeg har hatt en kjempesesong. Dette kan kun bli en bonus. Det er bare å kose seg med at jeg er heldig som er her. Og da kommer fort resultatene, sier Anders Jacobsen.