De to ble tiltalt for gjentatte voldshandlinger mot den tre år gamle jenta. Dette gjaldt for det meste knipsing og klyping på hånden og munnen.
Tingretten i Arendal måtte ta stilling til om dette var alvorlig nok til at det er straffbart, og det ble konklusjonen.
Straffen er satt til betinget fengsel i 30 dager og en bot på 5 000 kroner. Dette er likt for begge foreldrene, og i tråd med aktors påstand.
Innrømmet klyping
De to har innrømmet de fleste forholdene i tiltalen.
– Det var selvfølgelig galt av meg å knipse datteren min på hånden, sa kvinnen til Agderposten før rettssaken i forrige uke.
Hun innrømmer å ha knipset jenta på hånden fire-fem ganger. Mannen innrømmer å ha knipset datteren på hånden rundt ti ganger sommeren 2012, som regel på grunn av banning.
Han forklarte at hun et par ganger også ble knipset på munnen og i ansiktet, og at datteren da ble redd. Det førte ifølge paret til at de snakket sammen og ble enige om slutte med knipsing.
De to forklarte i retten at jenta kun reagerte med å bli fornærmet, og at hun hverken sa «au» eller begynte å gråte.
Kvinnen mener at det er mange foreldre som skulle ha vært tiltalt for mishandling av barna sine, dersom de har gjort noe straffbart. Nå har altså Aust-Agder tingrett konkludert med det.
Kvinnen har forklart at hun er sterkt troende og reagerte da datteren ropte «satan» fordi hun ikke fikk viljen sin.
Saken startet med en bekymringsmelding fra barnehagen i 2012. Barnevernet politianmeldte moren.
Kvinnen skal ha sluttet med knipsingen etter samtale med en pedagog i datterens barnehage.
Oppdragelse ingen god grunn
Faren ble også anklaget for å holde datteren nede i sengen en gang hun ikke ville legge seg.
– Det å påføre barn smerte er aldri greit, sa psykologspesialist Unni M. Heltne til NRK.no sist uke.
Retten finner det klart at knipsingen innebærer legemsfornærmelse som rammes av straffeloven § 228 første ledd.
– Det pekes særlig på at knipsene var merkbare for datteren, at den skjedde på bar hud og som en sanksjon, heter det i dommen.
Det gjøres videre klar at det ikke hjelper at dette skjedde i forbindelse med oppdragelse.
Retten mente forholdene ikke var grove nok til å bruke den litt mer alvorlige straffebestemmelsen 219, som de ble tiltalt etter.
Uenige om straffen
Retten mener at ingen av handlingene i seg selv kan anses for særlig alvorlig voldsutøvelse, men at det må legges vekt på at dette var vold mot et lite barn.
Dommen peker også på at volden kom spontant som en reaksjon på barnets uakseptable oppførsel.
Dommen er ikke enstemmig. De to meddommerne mente det var nok med en betinget straff. Fagdommeren ble nedstemt på sitt ønske om en noe strengere samfunnsstraff, kombinert med økonomisk oppreisning til barnet.
Aktors påstand inkluderte 30.000 kroner i oppreisning fra både mor og far.
Retten finner det også bevist at kvinnen hadde tatt datteren kraftig i overarmene, samt kløpet henne i kinnet og vridd rundt. Det konkluderes med at dette er over grensen for hva som ikke skal straffes.
Det påpekes at vold kan være straffbar, selv om den er så beskjeden at det ikke gjør vondt, eller etterlater seg merker.
Tiltalepunktene mot dem har en strafferamme på inntil fire års fengsel.
Viser til Høyesterett
For å finne grensen for hva som er straffbart, har retten i Arendal støttet seg på to avgjørelser fra Høyesterett.
Den ene er en kjennelse fra Høyesterett i mars 2011 om at det er lov å gi barn «forsiktig klaps». Dette kom fram i en sak der en stefar ble dømt for å gi to gutter ris på rumpa med flat hånd. Høyesterett mente det var over grensen for hva som er tillatt, og mannen måtte betale en bot på 6 000 kroner.
Den andre gjaldt en avgjørelse fra Høyesterett i år, om at enhver voldsanvendelse som ikke er for å avverge fare, vil være straffbar. Refselse ved oppdragelse er altså forbudt.
Det er foreløpig usikkert om dommen ankes.
