Hopp til innhold

– Østsamisk museum utsatt for åndelige krefter

Bygdefolket i Neiden er frustrert over at Østsamisk museum fortsatt er stengt for publikum. Neidenværingen Kåre Våga lurer på om bygget er utsatt for åndenes makt.

Østsamisk museum og spøkelser

Er Østsamisk museum i Neiden i Sør-Varanger utsatt for åndenes makt? Åpningen av museet er blitt utsatt gang på gang. Det er ennå uvisst når det kan åpnes for publikum. Bildet er manipulert med en app som kalles Snap Ghost.

Foto: Fotomontasje: Dan Robert Larsen / NRK

Kåre Våga

Neidenværingen Kåre Våga.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

– Vi registrerer at byggherren og museumseiere ikke har overnattet på tomta før bygginga ble igangsatt, slik den samiske tradisjonen har vært, sier Våga.

Han var med i gruppa som på 2000-tallet fikk i oppdrag å planlegge museumsbygget. Dette skulle bidra til å styrke den østsamiske (skoltesamiske) kulturen.

Spørre de underjordiske om lov

Grunnsteinen ble lagt i 2007 av daværende arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen. Men de glemte eller overså en vesentlig sak:

Ifølge samisk tradisjon bør man nemlig spørre de «underjordiske» om tillatelse før man kan ta bygget i bruk en bygning eller et landområde. Ellers får man trøbbel.

Historiker Aage Solbakk fra Tana bekrefter at dette har vært en gammel tradisjon. Han mener at det er all grunn til å undres over hvorfor museumsledelsen ikke har overholdt denne gamle tradisjonen.

Aage Solbakk

Historiker Aage Solbakk.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

– En god natts søvn i lavvoen betyr at man har fått aksept fra åndeverdenen. En urolig natt indikerer det motsatte, og at man bør finne seg en annen tomt, forklarer Solbakk.

Under planlegginga av museumsbygget i Neiden, var det i utgangspunktet stor uenighet om plasseringa. Spesielt den østsamiske del av befolkningen ville at bygget skullet settes opp et helt annet sted.

– Spesielt av den grunn ville det ha vært riktig å spørre de underjordiske om tillatelse før man satte i gang byggeprosjektet, mener Solbakk.

Men dette ble altså ikke gjort. Og både Solbakk og bygdefolk som NRK Sápmi har pratet med i Neiden, lurer på om det er dette som har skapt vansker for Østsamisk museum.

Faktum er ihvertfall denne: Bygget sto ferdig i 2009. Men fem år etterpå kan dørene fortsatt ikke åpnes for publikum.

Kimser ikke av de åndelige

Museumsdirektør Johnny-Leo Jernsletten ønsker ikke å kimse med de åndelige.

Johnny-Leo Jernsletten

Museumsdirektør Johnny-Leo Jernsletten.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

– Vi skulle gjerne ha sett at den gamle samiske tradisjonen var blitt gjennomført, og at man sov på tomta før bygginga ble igangsatt. Men dessverre er ikke dette blitt gjort, svarer Jernsletten.

Det er Statsbygg som er byggherren. Og den samiske skikken med å innhente klarsignal fra åndeverdenen, skulle ikke være ukjent for Statsbygg.

I forbindelse med byggingen av Samisk vitenskapssenter i Kautokeino, som sto ferdig i 2009, deltok de på lignende seremoni. Ritualet ble også gjennomført i sommer på tomta til det nye sykehuset i Kirkenes, samt i Karasjok før byggingen av den nye kontorfløyen ved Sametinget.

Jernsletten vil ikke mene om det er den manglende oppfølging av denne tradisjonen som gjør at de har problemer med å fullføre byggeprosjektet.

– Underveis har det vært mye problemer. Vi kommer stadig nærmere målet. Men dessverre har Statsbygg ennå ikke klare å få et stabilt nok befuktningsanlegg. Dermed kan vi ikke ta imot gjenstandene som i dag er lagret på Norsk Folkemuseum, forklarer Jernsletten.

Nytt møte med Statsbygg

Neste uke skal de ha et nytt møte med representanter fra Statsbygg og Norsk Folkemuseum. Nå vurderer de et helt nytt luftfuktingsanlegg.

– I så fall vil vi få et helt moderne anlegg. Denne gangen må vi klare å komme i mål. Vi har ikke råd til å mislykkes en gang til, svarer Jernsletten.

Men klok av skade tør han ikke love åpningsdato. Det er derfor fortsatt uvisst når den offisielle åpningen kan skje.

Han kan heller ikke love en overnatting i lavvo.

– Men det er aldri for sent å be om tilgivelse fra åndene?

– Nei det er det ikke, svarer Jernsletten.

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK