Hopp til innhold

– Østsamisk museum utsatt for åndelige krefter

Bygdefolket i Neiden er frustrert over at Østsamisk museum fortsatt er stengt for publikum. Neidenværingen Kåre Våga lurer på om bygget er utsatt for åndenes makt.

Østsamisk museum og spøkelser

Er Østsamisk museum i Neiden i Sør-Varanger utsatt for åndenes makt? Åpningen av museet er blitt utsatt gang på gang. Det er ennå uvisst når det kan åpnes for publikum. Bildet er manipulert med en app som kalles Snap Ghost.

Foto: Fotomontasje: Dan Robert Larsen / NRK

Kåre Våga

Neidenværingen Kåre Våga.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

– Vi registrerer at byggherren og museumseiere ikke har overnattet på tomta før bygginga ble igangsatt, slik den samiske tradisjonen har vært, sier Våga.

Han var med i gruppa som på 2000-tallet fikk i oppdrag å planlegge museumsbygget. Dette skulle bidra til å styrke den østsamiske (skoltesamiske) kulturen.

Spørre de underjordiske om lov

Grunnsteinen ble lagt i 2007 av daværende arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen. Men de glemte eller overså en vesentlig sak:

Ifølge samisk tradisjon bør man nemlig spørre de «underjordiske» om tillatelse før man kan ta bygget i bruk en bygning eller et landområde. Ellers får man trøbbel.

Historiker Aage Solbakk fra Tana bekrefter at dette har vært en gammel tradisjon. Han mener at det er all grunn til å undres over hvorfor museumsledelsen ikke har overholdt denne gamle tradisjonen.

Aage Solbakk

Historiker Aage Solbakk.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

– En god natts søvn i lavvoen betyr at man har fått aksept fra åndeverdenen. En urolig natt indikerer det motsatte, og at man bør finne seg en annen tomt, forklarer Solbakk.

Under planlegginga av museumsbygget i Neiden, var det i utgangspunktet stor uenighet om plasseringa. Spesielt den østsamiske del av befolkningen ville at bygget skullet settes opp et helt annet sted.

– Spesielt av den grunn ville det ha vært riktig å spørre de underjordiske om tillatelse før man satte i gang byggeprosjektet, mener Solbakk.

Men dette ble altså ikke gjort. Og både Solbakk og bygdefolk som NRK Sápmi har pratet med i Neiden, lurer på om det er dette som har skapt vansker for Østsamisk museum.

Faktum er ihvertfall denne: Bygget sto ferdig i 2009. Men fem år etterpå kan dørene fortsatt ikke åpnes for publikum.

Kimser ikke av de åndelige

Museumsdirektør Johnny-Leo Jernsletten ønsker ikke å kimse med de åndelige.

Johnny-Leo Jernsletten

Museumsdirektør Johnny-Leo Jernsletten.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

– Vi skulle gjerne ha sett at den gamle samiske tradisjonen var blitt gjennomført, og at man sov på tomta før bygginga ble igangsatt. Men dessverre er ikke dette blitt gjort, svarer Jernsletten.

Det er Statsbygg som er byggherren. Og den samiske skikken med å innhente klarsignal fra åndeverdenen, skulle ikke være ukjent for Statsbygg.

I forbindelse med byggingen av Samisk vitenskapssenter i Kautokeino, som sto ferdig i 2009, deltok de på lignende seremoni. Ritualet ble også gjennomført i sommer på tomta til det nye sykehuset i Kirkenes, samt i Karasjok før byggingen av den nye kontorfløyen ved Sametinget.

Jernsletten vil ikke mene om det er den manglende oppfølging av denne tradisjonen som gjør at de har problemer med å fullføre byggeprosjektet.

– Underveis har det vært mye problemer. Vi kommer stadig nærmere målet. Men dessverre har Statsbygg ennå ikke klare å få et stabilt nok befuktningsanlegg. Dermed kan vi ikke ta imot gjenstandene som i dag er lagret på Norsk Folkemuseum, forklarer Jernsletten.

Nytt møte med Statsbygg

Neste uke skal de ha et nytt møte med representanter fra Statsbygg og Norsk Folkemuseum. Nå vurderer de et helt nytt luftfuktingsanlegg.

– I så fall vil vi få et helt moderne anlegg. Denne gangen må vi klare å komme i mål. Vi har ikke råd til å mislykkes en gang til, svarer Jernsletten.

Men klok av skade tør han ikke love åpningsdato. Det er derfor fortsatt uvisst når den offisielle åpningen kan skje.

Han kan heller ikke love en overnatting i lavvo.

– Men det er aldri for sent å be om tilgivelse fra åndene?

– Nei det er det ikke, svarer Jernsletten.

Korte nyheter

  • Vónbjørt Vang fra Færøyene får Nordisk råds litteraturpris

    Nordisk råds litteraturpris 2025 tildeles diktsamlingen «Svørt Orkidé» av Vónbjørt Vang fra Færøyene.

    Dette er første gang siden 1986 at litteraturprisen går til en forfatter fra Færøyene.

    – Med sine hudløse dikt og et sterkt visuelt uttrykk har Vónbjørt Vang skapt et verk som utvider moderskapets språk og gir sorgens vesen nye dimensjoner, står det i juryens begrunnelse.

    Også Nordisk råds filmpris gikk til en fra Færøyene. Prisen gikk til færøyske filmen «Seinasta paradís á jørð» av regissøren og manusforfatteren Sakaris Stórá.

    Dag Johan Haugerud var Norges kandidat til Nordisk Råds filmpris for 2025. Hadde han vunnet, så ville han vært den første som vant prisen tre ganger.

    Hver pris er på 300 000 danske kroner og deles ut i forbindelse med Nordisk råds sesjon i Stockholm 28. oktober.

    Bilde av en kvinne med grått hår.
    Foto: Ana Holden-Peters / NRK
  • Lea ráhkadan dihtorspealu ubmisámegillii

    Les på norsk.

    Dihtorspeallu ubmisámegillii lea gieskat almmuhuvvon Ruoŧas. Spealu namma lea «Geävrrie».

    Hástalussan sutnje guhte speallá spealu, lea ahte sámi rumbu lea gártan muhtun dávvirvuorkái Frankriikkas.

    Sara Ajnnak ja Anna Nutti Wiandt dat leaba čállán dihtorspealu muitalusa.

    – Dákkár speallu ii gávdnon dalle go ledjen nuorra ja háliidin oahppat sámegiela. Nu ahte dát dál gávdno lea juo stuorra vuoitun mu mielas, dovddaha Sara Ajnnak SVT:ii.

    Ubmisámegiella lea ON giella- ja kulturorganisašuvnna Unesco áitojuvvon gielaid listtus. Sámit sihke Norggas ja Ruoŧas áŋgiruššet garrasit vai giella seillošii.

    Loga maid Markus birra, guhte sávvá ahte su mánná oahpašii ubmisámegiela, vaikko son ieš ii dan beassan oahppat (julevsámegillii.).

    Sara Ajnnak i studio sapmi
    Foto: Tanja Norbye/NRK
  • Dataspill på umesamisk er lansert

    «Geävrrie» er navnet på dataspillet på umesamisk som nylig er lansert i Sverige. Spillet handler om at en samisk tromme har havnet på et museum i Frankrike.

    Sara Ajnnak og Anna Nutti Wiandt er manusforfattere til dette dataspillet.

    – Slike spill fantes ikke da jeg var ung og ville lære meg samisk, så bare at det nå eksisterer er en seier i seg selv, sier manusforfatter Sara Ajnnak til SVT Sápmi.

    Umesamisk står på Unescos liste over verdens mest truede språk. Umesamer både på norsk og svensk side av Sápmi jobber iherdig for å ta tilbake språket.