Ønsker brannsamarbeid i Nord-Rogaland

Liadal mener storbrannene i landet vårt de siste dagene øker behovet for et bedre brannsamarbeid i Nord-Rogaland.

Sjelden har branntrygghet og beredskap fått så stor oppmerksomhet som nå.

Brannvesenet forbereder seg på endringer i hvordan de organiserer seg, og endringer må til, mener stortingsrepresentanten.

• Les også: Alvorsprega kongepar på plass i Lærdal
• Les også: Brannhelikopter i lufta i Flatanger

Interkommunalt samarbeid

I dag samarbeider brannvesenet i Sør-Rogaland gjennom et interkommunalt samarbeid. Et slikt brannsamarbeid, på tvers av kommunegrensene, bør det også bli i Nord-fylket, mener Liadal.

– Jeg er veldig for et interkommunalt samarbeid der vi tar hensyn til at sikkerhet og samfunnssikkerheten er det viktigste poenget, sier Liadal.

Et slikt brannsamarbeid i Nord-Rogaland tror hun vil føre til at det vil bli lettere å samle nok mannskap.

• Les også: – Folk som strømmer til i en krisesituasjon er en ressurs, ikke et problem
  
• Les også: Naboer redde etter søppelbrann

– Det vi har sett nå, etter de to store hendelsene som har vært i Norge på kort tid, er at det har vært utfordrende å få til god og sterk nok beredskap i forhold til nok fagfolk, sier stortingsrepresentanten.

Skepsis blant brannmenn på Karmøy

Ansatte i brannvesenet på Karmøy har tidligere sagt at de frykter for både sikkerheten til befolkningen og arbeidsplassene sine, dersom kommunen velger å gå inn i et interkommunalt samarbeid.

Dette er viktige moment, men Liadal mener at dette ikke skal være avgjørende for saken.

– Det er en av de vurderingene som fagfolk best kan svare opp til, og som politikere må ta hensyn til i sin vurdering. Men det er beredskapen og vår evne til å håndtere store hendelser som må være i fokus.

• Les også: Politiet roser de frivillige
• Les også: Ulovlig å tenne bål langs hele kysten

Prøveprosjekt

Det pågår nå et arbeid der man ser på mulighetene for et interkommunalt brannsamarbeid mellom 10 kommuner i Nord-Rogaland og Sunnhordland.

Bjarne Grimstvedt er leder for prosjektgruppen, der fagmiljøet er representert, og sier de er positive til samarbeidet.

– Vi ser fordeler med å etablere et IKS, og at vi blir større og sterkere hvis resursutnyttelsen og kompetansen kan bli bedre. Det innebærer mange fordeler, sier Grimstvedt.

Nå skal den politiske styringsgruppa legga frem saken for medlemskommunene, og i mai skal de ulike kommunestyrene ta stilling til om de vil være med videre i prosjektet. Prosjektet antas å starte opp 1. januar 2016.

– Fokus på beredskap

Stortingsrepresentant Liadal er i alle fall sikker på hva hun mener bør bli utfallet.

– Alle politikerne på Haugalandet må lytte godt til hva fagfolkene nå har å gi av tilbakemeldinger og vurderinger, sier hun.

Hun er klar over at det vil være utfordringer rundt det å samle seg rundt et geografisk sted, men mener dette ikke bør være hovedfokus i denne debatten.

– Vi må legge fokus på beredskap, ikke penger, grenser og kommuneplassering, sier hun.