– Jeg har sett alt, de kan ha med seg kniver eller for eksempel demonterte barberhøvler som blir brukt som våpen, sier Eivin Ansnes, tillitsvalgt og spesialsykepleier ved Stavanger Universitetssjukehus (SUS).
Han forteller om gjenstander og våpen han har beslaglagt etter rutinemessige sjekker av avdelingens pasienter og bagasjen de har hatt med seg når de skal til behandling.
Flere av landets akuttpsykiatriske avdelinger har lenge brukt ransaking for å ivareta sikkerheten. Ansnes har selv opplevd å bli angrepet med et knust lysrør, og det var bare flaks som gjorde at han ikke ble truffet. Nå frykter han at slike episoder kan skje oftere.
– Vi jobber med mennesker som ikke alltid ønsker behandling. Det å bli stengt inne og bli fortalt at du ikke får forlate sykehuset når du selv ønsker det, kan gjøre folk så redde at de velger å gå til angrep som et selvforsvar, sier Ansnes.
Føler seg utrygge
Det er Helsedirektoratet som har sendt ut brev til blant annet landets fylkesmenn og psykiatriske enheter for å presisere at det ikke er lov å rutinemessig ransake psykiatriske pasienter uten at det er fattet et vedtak først.
Helsedirektoratet sendte ut brevet til de ulike instansene innen det psykiske helsevernet i mai 2013.
«Helsedirektoratet er kjent med at mange institusjoner baserer rutinemessig ransaking på pasientens samtykke, og på denne måten omgår de strenge kravene i § 4-6, jf.ovenfor. Helsedirektoratet gjør oppmerksom på at denne praksisen ikke er i overensstemmelse med psykisk helsevernlovens system, (...). Vedvarende feilpraksis vil være et «alvorlig forhold» som gir grunnlag for varsel til fylkesmannen,(...)»
- LES: – Psykiatri må være mer enn strikking, kaffe og aviser
- LES: Så pinnsvin på gulvet på psykiatrisk avdeling – i dag jobber han der
Ifølge loven er det kun tillatt å gjennomføre rutinemessig ransaking av pasienter på regionale sikkerhetsavdelinger eller på enheter for særlig høyt sikkerhetsnivå. Dette gjør at de ansatte ellers i psykiatrien føler seg utrygge, ifølge Ansnes.
– Vi har hatt et opplegg som gjør det tryggere for både de ansatte og for pasientene. Det skaper utvilsomt mer frykt blant dem som jobber her at vi ikke får fortsette med dette.
– Forutsetningen for å gi god behandling er at alle parter øler seg trygge, sier Ansnes.
Ikke nok med pasientens samtykke
Det er altså ikke selve loven som har blitt endret, men flere institusjoner har basert den rutinemessige ransakingen på pasientens samtykke, og på den måten omgått de strenge kravene.
Gitte Huus, avdelingsdirektør for psykisk helsevern i Helsedirektoratet forteller at de derfor så seg nødt til å minne de ulike institusjonene på hva loven egentlig sier.
– Det er kun de regionale sikkerhetsavdelingene som har lov til å ransake pasienter, pasienters rom eller bagasje regelmessig. Andre avdelinger må få fattet et vedtak først, sier Huus.
– Hvorfor holder det ikke med pasientens eget samtykke?
– Det er problematisk fordi at enn gir samtykke i en situasjon som er krevende for pasienten. Ransaking kan oppleves veldig negativt av pasienten, og vi er opptatt av at pasienter innenfor det psykiske helsevernet ikke skal oppleve å bli stigmatisert.
Ansnes mener på sin side at grunnlaget for å ransake pasientene er sterkt nok så lenge pasientene har gitt sitt samtykke:
– Det er sjelden vi har opplevd at pasienten nekter å la oss gjennomgå bagasjen, gjør dem det så har vi låst inn bagasjen og venta til vi er blitt enige.
Kan bli lovendring
Ifølge Huus har flere innen psykiatrien reagert etter at Helsedirektoratet kom med presiseringen. Særlig lokale sikkerhetsavdelinger og landets akuttposter har ytret behov for å kunne ransake pasientene rutinemessig.
– Det er viktige tilbakemeldinger, og vi forstår godt at det kan være nødvendig med en endring av regelverket, sier Huus.
Helsedirektoratet har bedt Helse- og omsorgsdepartementet om å vurdere en lovendring, og ifølge Huus er denne prosessen nå i gang.