– Beina er fine nå. Har hatt noen dagers pause etter at jeg kom fram til Bergen på tirsdag, sier Erlend Moster Knudsen, da vi treffer ham i Stavanger
Da hadde han løpt intet mindre enn 1900 km fra Tromsø på 72 dager – det vil si i snitt 30 km per dag. Beina er kanskje fine, men Knudsen kjenner det river i musklene, og ennå er det langt til Paris, hvor klimatoppmøtet starter 30. november.
Men hvorfor gjør utsetter Sandefjord-mannen seg for dette?
– For å skape bevissthet rundt klimaendringene, og viktigheten av klimatoppmøtet i Paris, sier han.
Her går endringene raskest
Knudsen er klimaforsker med doktorgrad fra Universitetet i Bergen, og har i sin egen forskning sett konsekvensene av klimaendringene. Joggeturen er en del av «Pole to Paris»-kampanjen.
– Det er en grunn til at vi startet i polområdene – det er nemlig der klimaendringene går raskest, sier han.
Og konsekvensene av varmere temperaturer rundt polene er fatale. Issmelting i antarktisk og Grønland fører til at havet stiger, og at flere storbyer drukner i havet. Smelting av isen i Arktis påvirker ikke havnivået, men det gjør at vi får kjøligere og mer regntunge somre i Sør-Norge, ifølge forskeren.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Knudsen, som er ekspert på Nordpolen, vil i Paris møte en annen klimaforsker, Daniel Price, som er ekspert på Antarktis. Han har startet fra New Zealand på sykkel. 17.000 km skal Price tilbakelegge på tohjulingen.
Folk liker ekspedisjoner
– Folk er interessert i ekspedisjoner. Amundsen og Lars Monsen er pop. Dette er en måte å gjøre klimaspørsmålet om til et eventyr, slik at folk blir dratt inn i problematikken, sier Knudsen.
Utfordringen er imidlertid at folk ofte er mest interessert i selve løpeturen, men klimaforskeren treffer en og annen på sin vei som har noe interessant å fortelle.
– Jeg møtte blant annet en same utenfor Sortland som kunne fortelle at de milde vintrene skaper problemer for reinsdyra.
Optimist
I Paris skal Knudsen og kollegene i «Pole to Paris» holde foredrag.
– Har du tro på resultater under klimatoppmøtet?
– Jeg håper at vi endelig kan bli enige om at å stoppe klimaendringene er noe som gagner oss alle. Det har skjedd mye oppløftende de siste årene. I fjor ble for eksempel USA og Kina, som står for 40 prosent av verdens totale klimagassutslipp, enige om å redusere utslippene sine.
– Fjoråret var også det første året da de globale utslippene ikke økte mer enn året før, sier Knudsen.
