Hopp til innhold

Rom-befolkningen kan dø ut

Vekking av skolebarn og lese- og skrivehjelp er noen av tingene romfolket trenger hjelp til for at kulturen skal overleve, sier Gerd Fleischer som er leder av Selvhjelp for flyktninger og innvandrere.

Romfolk

En håndfull romfolk demonstrerer utenfor Stortinget i fjor.

Foto: Lien, Kyrre / NTB scanpix

Mange voksne rom er analfabeter, i tillegg til at rom-barn er borte fra Oslo-skolen en til to ganger i uken i gjennomsnitt.

Leder av Selvhjelp for flyktninger og innvandrere, Gerd Fleischer, mener myndighetene har gitt etter for krefter i rom-miljøet som ikke vil at barna går på skole, i stedet for å sette barns skolegang som et ufravikelig krav.

– Myndighetene burde gjort det helt klart for rommiljøet at barnas rett og plikt til skole er et absolutt krav. Men samtidig burde de tatt i et krafttak selv for i det hele tatt å gjøre det mulig for rommiljøet å innfri disse kravene, sier Fleischer.

– Det er snakk om et veldig marginalisert og fattig miljø hvor de fleste voksne er analfabeter. De trenger konkret og praktisk hjelp for at barna deres skal kunne få den samme skolegangen som andre norske barn.

Gerd Fleischer har i 25 år drevet organisasjonen SEIF, som også har et eget prosjekt for Rom.

Borte fra undervisningen

Tall fra grunnskolen i Oslo viser at romelever er borte fra undervisning en til to ganger i uka i gjennomsnitt året rundt. Gerd Fleischer mener det ofte er små og enkle tiltak som kan være tvingende nødvendig for å få rombarn i skole.

– Det de trenger er rett og slett grunnleggende ting som en vekketjeneste eller at noen kan levere og hente barna.

– Og hadde det vært en person fra rommlijøet på skolen som kunne forsikret barna og foreldrene om at ingenting kom til å skje med barna på skolen hadde det hjulpet mye.

Trenger støtte

NRK fortalte i helgen i en radiodokumentar om fembarnsmoren Diemanta Johnsen som er av norsk rom-slekt og kjemper for at alle barna skal komme seg gjennom skolen. Gerd Fleischer sier slike rom-mødre trenger alle den støtten de kan få dersom de skal lykkes.

– Vår beskjedne ambisjon gjennom ti år i SEIF har vært at det første puljen med rombarn skulle fullføre grunnskolen med så gode restultater at de kunne gå over til videregående skole.

Sammenligner med samer

– Men myndighetene har ikke kommet med noen praktisk hjelp i denne sammehengen, så denne ambisjonen er ikke fullført.

Fleischer mener at barns rett til skolegang ikke er noe man kan forhandle om.

– Ingen kultur, heller ikke romfolkets, kan overleve i fattigdom og analfabetisme, sier hun.

– Et typisk eksempel er samene. Deres kultur og identitet blomstret først opp etter at samebarna fikk mulighet til likeverdig skolegang og videregående skole. Nå er samekulturen på plass med en utdannet, ung generasjon.