Punk i Oslo

Hanekam, skinnjakker og nagler er kanskje det flest forbinder med punkmiljøet. På Popsenteret kan du fra torsdag kveld portretter, bybilder og bilder fra de private rom, som sammen utgjør utstillingen utgjør «PUNK I OSLO, 1980-82».

– Dette er unik dokumentasjon, sier Paal Schjerven, som er kunstnerisk leder ved Popsenteret.

– Utstillingen viser sterke og svake personligheter i et miljø som på den tiden var overdrevent og sikkert skremte vann av en del osloboere, fortsetter han.

Fulgte etter dem

Det er Marianne Brantsæter som er fotografen bak bildene. Det hele startet egentlig som et skoleprosjekt.

– Da jeg gikk på Sogn yrkesskole på fotolinja hadde jeg med meg kamera overalt. Jeg så punkere i London for første gang i 1978. Engelskmennene gikk i bue rundt dem, men jeg fulgte etter dem, forteller hun.

Så en dag så hun en gjeng, lik det hun så i London, på Nathionalteateret-stasjon i Oslo.

– Da kunne ikke jeg dy meg. Jeg gikk bort å spurte om jeg kunne ta bilde av dem. Som fotograf har jeg aldri stått i buskene med telelinse, forklarer fotografen.

Trodde hun var sivil politi

Hun måtte jobbe lenge for å få god kontakt med punkerne, og ikke minst for å få lov til å ta bilde av dem. Veien hun gikk var å gi fotoobjektene egne bildekopier.

– De fleste mennesker har en soft spot når det kommer til å få bilder av seg selv. Så etter jeg knipset bilder, dro jeg tilbake til mørkerommet på skolen, og dro tilbake med bilde til de jeg fotograferte, sier Brantsæter

I punkermiljøet ble det mye snakk om hvem denne fotografen var. Brantsæter forteller hun ble anklaget for å være sivil politi.

– Det skjønner jeg veldig godt. På den tiden var det mange basketak mellom punkere og politi, og jeg havnet selv oppe slike situasjoner flere ganger, sier hun.

Flere subkulturer på plakaten

Punken er bare en av subkulturene som Popsenteret skal ha fokus på fremover.

– Musikk og musikkulturene har vokst opp mer på tross av enn på grunn av. Det er ofte ildsjeler med et brennende behov som har satt i gang. Kulturene fra 1980 blir det mer og mer av, sier Schjerven.

I vår vil også hip hop og rave-kulturen stå på plakaten.

– Vi har intervjuet sentrale skikkelser i disse kulturene, som jobbet i de godes tegn for å få opp et spennende musikkliv og en spennende by. Kulturkirken Jakob startet som et sted for rave-fester, nå er det blitt en kulturkirke, forklarer han.

– Det leder oss inn hvilket opprør som foregår nå, eller hva det neste blir, avslutter den kunstneriske lederen.

Utstillingen står til og med 3.mars og fungerer som prolog for vårens hovedutstilling som åpner 15. mars 2013.