Til sommeren blir det igjen kafé på Hovedøya

Den som vil lufte drømmer om å steke vafler bak rødrutede gardiner i idylliske omgivelser kan sette i gang. Kommunen har pusset opp Klosterkroa på Hovedøya, og skal leie den ut for drift neste sommer.

Solveig Marie S. Pettersen, kommunikasjonsrådgiver i Eiendoms- og byfornyelsesetaten, sier at veldig mange har meldt sin interesse.

– Mange har meldt sin interesse i forkant av visningen, og det ringer fortløpende inn mennesker som vil ha prospekter.

Kro i ei gammel tyskerbrakke

Klosterkroa er egentlig et tysk ferdighus som ble satt opp på Hovedøya av tyskerne under 2. verdenskrig. Det sto 11 såkalte tyskerbrakker midt på Hovedøya, og offisersmessa lå litt bortenfor selve leiren, ved klosterruinen. Den er den eneste av brakkene fra krigen som står igjen. Klosterkroa er en av de best bevarte tyskerbrakkene i Norge.

• Se Filmavisen: fra Hovedøya i 1945

Det bodde 1000 mann i den tyske leiren. Etter krigen ble brakkene brukt som interneringsleir for prostituerte og kvinner som hadde hatt tyske kjærester. Den gamle offisersmessa har seinere vært både postkontor og butikk.

Fristen for å levere en søknad er 22. oktober. Kommunen opererer med enten fast leie eller leie som er en prosentandel av omsetningen.

– Vi leier ut på markedsvilkår. Og siden dette er et sommersted og inntekten er delvis væravhengig har vi valgt en leie som er inntektsbasert, sier Solveig Marie S. Pettersen.

• Drømme videre? Les leiekontakten
• Enda mer? Kommunens beskrivelse av kaféen.

– Det var et fryktelig slit

Frøydis Eeg-Henriksen har, sammen med Jan Erik Kalberg, drevet Klosterkroa i 28 år. Hun var ikke på kommunens visning i dag, og er ikke fristet til å sette i gang drift der igjen.

– Kaférommet er fint, men kjøkkenet er jo så upersonlig nå. Det har sikkert med mattilsynet å gjøre, men jeg syns de har ødelagt den gode stemningen.

Hun har liten tro på at nye drivere av kaféen vil finne det lett å tjene penger, selv med kommunens inntektsbaserte husleie.

– Jeg tror kommunen har tatt seg vann over hodet. Det var et fryktelig slit. Vi har jobbet fra åtte om morran til tre om natta, når vi hadde selskaper. Vi hentet varer selv, og kjørte dem med traktor. Men det var veldig moro også. De som skal drive må være noen som brenner 500 prosent for stedet, sier Frøydis Eeg-Henriksen.