Var det tyveri eller lovlig krigsbytte?

– Fanene ble fjernet fra Fredriksten urettmessig i 1814, sier daglig leder av Fredriksten festnings venner, Magne Rannestad.

Han mener svenskenes beslaglegging av faner og gjenstander i 1814 og mars 1815, da de forlot festningen, var en regelrett plyndring.

• Les mer: Endelig er krigsbyttet tilbake i Norge

– Det var inngått våpenhvileavtale gjennom Mossekonventionen 14. august. Krigen var over, igjen sto to likeverdige parter. Da bemektiger svenskene seg med blant annet fanene. Det hadde de ikke anledning til!

– De er svenske nå

Ved Armémuseum Stockholm mener de noe helt annet.

– Det var spillet regler i krig å få ta krigsbytte. Dette var ikke et lovbrudd eller tyveri. Det hørte til reglene ved beleiringer og inntakelser av festninger å ta krigsbytte. Så dermed er blant annet fanene svenske nå, og det har de vært siden 1814, sier konservator Karin Tetteris.

Kommandanten på Fredriksten festning, oberst Dag Strømsæther, slår fast at norske myndigheter konkluderer annerledes.

– Uenigheten oppsto egentlig helt fra første stund. Og flere utredninger og forskningsrapporter fra norsk side viser at dette var tyveri og ikke krigsbytte, forteller han.

Han ønsker likevel ikke fokus på den historisk lange tvisten – nå som fanene endelig er tilbake.

– Hører hjemme her

– Nei, vi har oppnådd det vi ønsket; nemlig å få utstilt fanene her på festningen hvor de hører hjemme. Akkurat nå betyr det ingenting at fanene formelt sett eies av Sverige. Vi får jo låne dem i lang tid framover.

Kommandanten berømmer Armémuseum Stockholm for all velvillighet og godt samarbeid.

Det gjør også konservator Svein Norheim ved Østfoldmuseene.

– Hvis ikke svenskene hadde tatt så godt vare på disse fanene gjennom 200 år, tror jeg ikke vi hadde hatt dem i det hele tatt i dag. Svenskene har lagret og tatt vare på dem med stor kunnskap, mye bedre enn den vi hadde hatt mulighet til her, sier han.

En halv million

Men det har kostet litt fra norsk side også. Festningens venneforening og Forsvaret har sørget for spesialbygde utstillingsmontre som skal sikre fanene både mot bakterier og luftfuktighet, og ikke minst betalt for verditransport med egen kurér fra Sverige. Nærmere en halv million kroner er brukt.

14. mai åpner Østfoldmuseene en egen utstilling i Krigshistorisk museum på Fredriksten med fem tilbakevendte faner og en kanon. Også Fredrikstad museum har fått låne gjenstander fra Armémuseum i Stockholm til sin 1814 satsing.

– Vi er veldig glade for å låne ut disse gjenstandene. Det er jo den beste skjebnen fanene kan få, å få komme hjem til Norge og bli vist på sin naturlige plass, sier Tetteris fra det svenske museet.