NRK Meny
Normal

Endelig er krigsbyttet tilbake i Norge

200 år etter at svenskene tok fra Fredriksten festning i Halden, er krigsbyttet endelig tilbake i Norge.

Fanen til selve det norske hovedkvarteret ble erobret av svenskene i 1814.

Norsk fane for hovedkvarteret. Fanen ble tatt med fra Fredriksten festning av de svenske styrkene høsten 1814. Fanen viser det danske riksvåpenet med villmennene.

Foto: Øyvind Arntsen / NRK

– Disse fanene ble tatt som krigsbytte og har vært i Sverige siden 1814. Nå skal de få lov til å reise tilbake til Halden, der de en gang kom fra, sier intendant Karin Tetteris ved Statens försvarshistoriska armémuseum i Stockholm, mens hun forsiktig pakker inn fem faner som svenskene tok med seg fra Fredriksten festning for 200 år siden.

Svenske soldater

Svenske soldater til hest ved Statens försvarshistoriska armémuseum i Stockholm.

Foto: Bjørn Ruud/NRK

Året er 1814. Sverige er en stor krigsmakt i Europa, ledet an av sin Karl 14 Johan. Etter at fredsavtalen i Kiel ble inngått startet svenskene sitt felttog mot Norge, og danskene måtte gi fra seg Norge til Sverige.

Men Norge, som på dette tidspunktet har fått sin egen grunnlov, setter seg imot. Svenskene svarer med å invadere Østfold i slutten av juli 1814.

Fredriksten festning i Halden holdt stand, helt til våpenhvilen mellom Norge og Sverige ble inngått ved Mossekonvensjonen 14. august.

– Festningen ble overlatt til de svenske hærstyrkene, og skulle forlates av de norske om formiddagen den 16 august. Den ble overlatt som en garanti for våpenhvilen, den ble altså ikke erobret. Det var viktig for de norske, sier konservator Svein Norheim ved Østfoldmuseene.

Kun lån

Svein Norheim

Konservator Svein Norheim ved Østfoldmuseene mener svenskene ikke hadde rett til å ta med seg fanene.

Foto: Bjørn Ruud/NRK
Krigsbytte Fredriksten

Norsk livsfane for Søndensfjeldske Geworbne Infanteriregiment. Fanen ble tatt i bruk i 1788 og tatt med av de svenske styrkene i 1814.

Foto: Østfoldmuseene

Men selv om festningen ikke ble erobret tok svenskene med seg krigsbytte da de forlot landet og Fredriksten festning.

– Svenskene er klare på at dette var krigsbytte, mens nordmenn mener det var et ganske grovt overtramp. Det var ingen erobring av festningen, den ble overlatt som en garanti for våpenhvilen som ble undertegnet i Moss. Vi kan kalle det en uavgjort-situasjon, presiserer Norheim.

Siden har fanene vært både utstilt og blitt pakket ned og gjemt bort i Stockholm. Nå er tiden kommet for å returnere krigsbyttet til Norge – men bare på lån.

– Det har vært en lett avgjørelse å ta. Det er på en måte der de hører hjemme og der de skal sees. Men vi gir dem absolutt ikke tilbake til Norge. Dette er et krigsbytte fra en tid der slikt var helt lovlig. Det var en del av spillet at armeene tok krigsbytter under sine felttog, det var allment akseptert. Disse krigsbyttene er tatt «fair and square» og tilhører derfor Sverige, sier Karin Tetteris.

Svenskene har ikke hatt mulighet til å vise frem de tidligere norske fanene i sitt eget museum. Derfor føltes det som en selvfølgelighet at de skulle lånes tilbake til Norge i forbindelse med grunnlovsjubileet.

Les også:

Fikk tilbake festningsflagget

Fanene lånes ut på ubestemt tid, og kontrakten for utlånet skrives for 10 år av gangen. Tetteris legger dog til at kontraktene vanligvis forlenges.

Men selv om Karin Tetteris er krystallklar på at fanene kun lånes ut denne gang, har det faktisk skjedd at Norge har fått tilbake krigsbytter tidligere.

Fordi Norge og Sverige prinsipielt har vært uenige om svenskene hadde rett til å ta med seg ting fra Fredriksten som krigsbytte, har det vært utredninger og brevvekslinger mellom de to landene helt fra 1800-tallet.

– Det endte med at festningsflagget til Fredriksten ble levert tilbake til den norske stat som en gave fra Sverige på 1950-tallet, sier Svein Norheim.

– Men det er unntaket som bekrefter regelen. Det skjer noen ganger at krigsbyttet blir gitt tilbake til landet det kom fra. Men da handler det som oftest om politiske avgjørelser. Man gjør det som en gest politikerne imellom, museene tar aldri initiativ til noe slikt, kontrer hans svenske kollega.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Karin Tetteris

Karin Tetteris forteller at de gamle fanene er skjøre og må pakkes forsiktig inn for å ikke revne.

Foto: Bjørn Ruud/NRK

– Utrolig stor verdi

Fanene som tidligere denne uken kom «hjem» til Halden var blant de aller siste krigsbyttene som kom til Sverige.

Ifølge Karin Tetteris var fanene viktige symboler for de ulike regimentene, kompaniene eller bataljonene.

– De var uhyre viktige som symboler, både for soldatene som kjempet i enheten, men også som et krigsbytte. Det ble ansett som det fremste trofeet man kunne vinne i en krig.

På 1500-tallet hadde man en skikk der hver enkelt soldat slo inn en egen spiker når fanen skulle festes til stangen. På 1600-tallet vanket det belønning til soldatene som klarte å få tak i fanen til en fiende.

Krigsbyttet tilbake i Norge

Her ankommer krigsbyttene Fredriksten festning for første gang på 200 år.

Foto: Bjørn Ruud/NRK

– De hadde en utrolig stor verdi. Soldaten som fikk tak i en fane kunne få opp mot 30 sølvdaler, noe som tilsvarte en månedslønn, sier hun.

I nabolandet ble fanene først hengt opp i Riddarholmskyrkan, men de siste årene har de ligget til lagring i oppbevaringshyller ved Armémuseet, innrullet i syrefritt papir.

– Her har de vært gjennom en god del rengjøring og konservering i forbindelse med utstillingen i Norge. Det er virkelig morsomt at de nå skal «hjem» og vises frem på sin naturlige plass.

– Utlånet er en formalitet

Krigsbyttet tilbake i Norge

Her blir en av fanene rullet ut i sitt nye, gamle, hjem på Fredriksten festning.

Foto: Bjørn Ruud/NRK
Magne Rannestad

Magne Rannestad i Fredriksten festnings venner er svært godt fornøyd med å ha fanene tilbake i Halden.

Foto: Bjørn Ruud/NRK

På festningen i Halden venter konservator Svein Norheim på lastebilen med den dyrebare transporten fra Sverige. Kassene lesses av og bæres innover i festningen av 7–8 personer.

Det er en svært spent kurator som venter på at kassene med krigsbyttene skal åpnes.

– Nå er spenningen på topp. De har vel glemt å legge fanene ned i kassene, ler han.

Kassene åpnes og fanene plasseres med stor forsiktighet i klargjorte montre. Etter 200 år i utlendighet er fanene endelig tilbake der de hører hjemme.

– De har ikke noe annet hjem enn Fredriksten festning. På en skala fra én til ti, så er jeg på en 11. Nå er jeg veldig fornøyd, dette har vi jobbet for i mange år, sier daglig leder Magne Rannestad i Fredriksten festnings venner.

Hva tenker du om at de bare er på utlån?

– Det er en formalitet. Rent formelt er det svensk eiendom, og det skal vi forholde oss til. Men de kommer til å være her veldig lenge, kanskje for alltid.

Utstillingen på Fredriksten festning i Halden åpner for publikum 14. mai.

SISTE NYTT FRA ØSTFOLD:

  • USA vil bruke 90 mill. på Rygge

    USA vil bruke omkring 90 millioner kroner til å ruste opp Rygge militære flyplass, melder TV2.no. Bevilgningen er godkjent i USA, men det norske forsvarsdepartementet avviser at det er fattet noen beslutning om amerikanske investeringer på Rygge.

  • Trøgsting møter alvorlig tiltale

    En mann i 60-årene fra Trøgstad må i retten i Oslo over nyttår, tiltalt for besittelse av seksualiserte bilder av barn og forsøk på å begå seksuelle handlinger med en mindreårig. Ifølge tiltalen hadde han avtalt et møte med en 13 år gammel jente i februar, men da møtte i stedet en mann opp.