Hopp til innhold

– Skolene svikter mobbeofre

Jens Martin Løwfeldt og Jostein Granly Eriksen ble mobbet fra de var åtte år og opp til videregående skole, og mener skolene svikter mobbeofre.

Jens Martin Løwfeldt og Jostein Granly Eriksen

TØFT: Jens Martin Løwfeldt og Jostein Granly Eriksen er skuffet over kampen mot mobbing, og vil ta skjeen i egen hånd.

Foto: Anette Torjusen / NRK

Valglogo

– Jeg husker hvordan det var å komme på skolen etter helgen og høre om alle som hadde hatt det gøy i bursdag. Det var vondt ikke å være inkludert, sier Jostein Granly Eriksen.

Ensomhet og mobbing er store folkehelseproblemer, og det må kunnskap inn om den psykiske helsen allerede i barnehagen og i barneskolen

Tove Gundersen

– Fortsatt får jeg flashback og små glimt av mobbingen. Læreren satte meg i et klasserom for å løse mobbingen, mens de andre barna fikk være ute å leke, sier Jens Martin Løwfeldt.

I en årrekke ble de mobbet og trakassert.

– Skolene bør være mindre opptatt av lunsjpauser og mer opptatt av å forebygge mobbing, sier de to 21-åringene fra Råde.

– Ble kalt «grineren»

I Elevundersøkelsen som ble gjennomført i fjor høst, svarte fire prosent av elevene at de opplever mobbing flere ganger i måneden. 15 prosent av elevene svarte at de opplevde å bli krenket flere ganger i måneden.

Jens Martin Løwfeldt

GRÅT: Jens Martin Løwfeldt husker at han gikk mye rundt og gråt. Nå vil han hjelpe andre.

Foto: Anette Torjusen / NRK

Ifølge Elevundersøkelsen opplever rundt 16 500 barn å bli mobbet to til tre ganger i måneden eller mer.

– Jeg skjønte på en måte at jeg var en taper. Jeg hang på andre og latet som at jeg hadde venner. Men egentlig visste jeg at jeg ikke hadde det, sier Jostein Granly Eriksen.

– Jeg ble ofte kalt for «grineren» husker jeg. Jeg gikk rett og slett mye rundt og gråt fordi jeg ble mobbet, sier Jens Martin Løwfeldt.

Begge to har kjempet seg ut av mobbingen og står solid på egne ben i dag. Det takker de teater, og ikke skolene for.

– Jeg har det ganske fint i dag. Jeg jobber som skuespiller og føler at teater har gjort meg sterk. Det har hjulpet meg veldig når ting har vært vanskelig. Nå føler jeg meg sterk og vil stå opp med den stemmen jeg har ved å prøve å forandre det jeg kan, forklarer Jostein.

Han føler seg ikke lenger som et mobbeoffer, men forteller at det har tatt tid.

– Mobbingen er en del av min historie, men jeg går ikke rundt og føler meg som et offer lenger.

Jostein Granly Eriksen

SEIER: Til tross for mange år med mobbing, føler Jostein Granly Eriksen en seier i dag. Nå har han selvtillit, et godt liv og vil bruke de vonde årene til å hjelpe andre.

Foto: Anette Torjusen / NRK

Heller ikke Jens har latt mobbingen ødelegge.

– Men jeg får flashback og tenker mye på det som skjedde. Særlig hvis jeg hører om andre som blir mobbet, fordi jeg har stått i det selv. Det ligger jo ikke så veldig langt bak i tid, men jeg har det mye bedre, og det kommer til å bli mye bedre, smiler han.

For følelsene om hvorfor han ikke ble akseptert som den han var, sitter i.

– Jeg lurer på hvorfor de var sånn mot meg, men teateret har også gitt meg et skall. Jeg har blitt mye sterkere, selv om jeg ikke får lagt det helt bak meg. Både Jostein og jeg har tross alt kommet styrket ut av det, og vi kjenner ofte på en liten seier.

– Alt for mye mobbing

Guttene sto frem for to år siden da regjeringen gjorde det lettere for mobbeofre å ta et oppgjør med skoleledelsen.

Nå skal det bli lettere for mobbeofre å gå rettens vei mot skoleeiere ved ødelagte år.

De reagerer sterkt på at det fortsatt foregår mye mobbing i norske skoler. Tidligere i august kunne vi lese om en niåring som ble sykemeldt etter mobbing.

De har allerede reist rundt for å fortelle lærere sin historie, men de mener det er flere enn lærerne som trenger en innføring i samhold og respekt.

– Vi skal holde teaterkurs og lære barn å respektere hverandre. Jeg hører fortsatt unge slenger stygge ord til hverandre, og de setter tidlig standarden, forklarer Jostein.

Jens mener arbeidet mot mobbing ikke er bra nok.

– Hele personalet må gjøre noe, men jeg får nesten følelsen av at de ikke vil. Det virker som om lunsjpausen er viktigst, fyrer han av.

De mener at feilen med mobbearbeidet i dag, er at det starter for sent.

– Man må starte med de yngste, bygge selvtillit og lære dem respekt for andre, så når du begynner i åttende klasse så har ungene allerede ha lært seg det, forklarer de.

Både Jens og Jostein manglet selvtillit og vet hvor sårbar man blir.

– Vi har jo kjent på følelsen av ikke å ha selvtillit. Det håper vi å hjelpe andre barn med å bygge opp. Sånn at når de kommer oppover i barneskolen og blir eldre, så har de et lite skall av selvtillit, som kan beskytte dem litt, sier Jostein.

– Men er ikke dette skolens jobb?

– Jo, helt klart. Vi går jo egentlig inn og gjør skolens jobb, men i stedet føler vi at vi må gjøre denne jobben privat, sier han.

Jens Martin Løwfeldt og Jostein Granly Eriksen

SELVTILLIT: De to 21-åringene sier samhold og respekt er mangelvare i skolen i dag, og vil ha det inn på timeplanen.

Foto: Anette Torjusen / NRK

– Hvorfor mener dere teater er en løsning på mobbing?

– Det hadde betydd alt om jeg hadde hatt et tykkere skall da jeg var yngre. Med en gang jeg begynte med teater så følte jeg at jeg kunne gå inn i en boble og bygge meg opp. Jeg kunne spille stykker hvor jeg ikke var meg selv. Teateret utfordrer meg til å gjøre så mye annet. Det har gitt meg masse selvtillit, forteller Jens.

– Gruppearbeid var et verste

De har en klar plan på hvordan de skal jobbe. Det er nemlig ikke de to som skal skryte ungene opp i været. Det skal fellesskapet gjøre.

– Barna skal selv bygge hverandre opp med blant annet fysisk lek. Vi tar med vår erfaring videre og har øvelser som vi vet fungerer.

De mener det å være snille mot hverandre i langt større grad bør bli en del av læringen. Det at lærere ber elevene selv finne seg en gruppe, var det verst tenkelige.

– Jeg husker jeg gikk mot en gruppe, men fikk beskjed om at de ikke ville ha meg med. Da gikk jeg tilbake til plassen min og visste ikke helt hvor jeg skulle gjøre av meg, sier Jostein.

Det samme gjelder når elever selv skal få velge lag i gymmen, hvor noen elever alltid blir stående igjen til slutt.

– Kan i verste fall bidra til selvskading og selvmord

Tove Gundersen, generalsekretær i Rådet for psykisk helse, er helt enig i at det må jobbes mer forebyggende med mobbing.

Hun mener bedre helsesøsterdekning vil gjøre det mulig å ta ting med en gang og kan vise støtte, omsorg og henvise ved behov.

– Trygghet, forutsigbarhet og felleskap med andre er avgjørende for å ha det bra og for å utvikle god psykisk helse. Alle trenger venner og noen som tar deg i forsvar, ser og støtter deg. Unger må investere i søvn, venner og familie. Livet er ingen rett linje for noen.

Tove Gundersen

PÅ TIMEPLANEN: Tove Gundersen i Rådet for psykisk helse, mener vi ikke kan si at vi gjør nok for å stoppe mobbing her i landet.

Foto: Hans Ola Hevrøy / NRK

Hun mener mobbeprogrammene fortsatt er viktige, selv om de i gjennomsnitt gir bare rundt 50 prosent positive effekter, i tillegg til ikke å være evaluert godt nok.

– For å forebygge mobbing må det satses mer på god skoleledelse, god klasseledelse, handlingsevne og psykisk helse på timeplanen. I tillegg må skolene innføre gode rutiner for å utvikle sosiale ferdigheter.

Man bør kreve relasjonell kompetanse hos lærere, slår hun fast.

– Det er også viktig å lære barn og ungdommer om tanker, følelser, holdninger og hvordan oppførsel påvirker deg og dine omgivelser. Målet er robuste barn som har sosiale ferdigheter og kompetanse. Psykisk helse med grunnleggende psykologi på timeplanen vil forebygge mobbing.

Psykisk helse må også inn allerede i barnehagen, sier hun.

– Ensomhet og utestenging er risikofaktorer for å utvikle psykisk uhelse. Det kan i verste fall bidra til selvskading og selvmord. Ensomhet og mobbing er store folkehelseproblemer, og det må kunnskap inn om den psykiske helsen allerede i barnehagen og i barneskolen. De må lære tidlig om negative og positive områder for helsa. Unger som mobber må også få omsorg og hjelp.