– Alle som har vært i Syden vet at man ikke kan gå noe sted der uten å bli tilbudt falske produkter. Nå er det dessverre også falsk Fredrikstad-dialekt ute og går, sier Magne Aasbrenn, lektor og leder i Østfold Mållag.
Han er blant annet kritisk til oslofolk som vil være folkelige og snakke slik man gjør lokalt i Østfold.
– Det er dem som står for «fakinga». Det første ordet de avslører seg på er bynavnet, de sier at det er så koselig her i «Frekksta». Da røper de seg så det gjør vondt! Men det er enda verre når de sier «jentær» og «flaskær» og tror at alle substantiv i Fredrikstad ender på «ær».
Kultur i fare
Magne Aasbrenn har siden 2004 hatt en spalte i Fredriksstad Blad som heter «Slengerær». En kåserispalte om riktig og galt språk.
– Jeg prøver å få frem at fredrikstaddialekten, og østfolddialektene, er fine greier. Det er et stykke kultur som er litt i fare. Også har jeg lyst til å underholde litt, forteller han.
I boka «250 slengerær» har han blant annet tatt for seg fredrikstadengelsk, «Raymon», og ordet «døm», som betyr de eller dem.
- Les også: – Det må være lov å jangle litt
- Les også: – Snobberi fra Moræus Hanssen
Som å kjempe mot tyngdekraften
Men det er ikke bare østfolddialektene som står høyt i kurs hos lederen av Østfold Mållag. Han er også svært opptatt av å bruke nynorsk, blant annet på sin egen Twitter-profil.
– Jeg ser på nynorsken som fagforeningen til de norske dialektene. Hvis du ser på systemet vi har i Østfold, for eksempel med bøying av substantiv, så følger det nynorsken. Der vi har «ær», så er det som regel «ar» i nynorsken.
Har du det som et livsmål å berge østfolddialektene?
– Det er litt som å kjempe mot tyngdekraften. Livsmål høres veldig seriøst ut, men jeg vil at vi skal bli mer bevisste. Jeg tror at dialekter er på vei inn, og jeg tror at vi klarer å holde det ved like en stund til. I hvert fall i min tid, avslutter han.
