Hopp til innhold

Bli med på historisk safari på Hvaler

Hvaler Kulturvernforening tar oss med til 700 år gamle hustufter.

Hustufter på Hvaler

TUFTER: Ikke alle vet om de gamle hustuftene på Hvaler. Her fra en tur til en av tuftene tidligere i år.

Foto: Anders Winlund / NRK

En av Hvalers særegne fortidsminner er i det siste blitt brakt fram i lyset, bokstavelig talt.

Sør på Kirkeøy finnes sporene etter drøye 300 hustufter og båtopptrekk som vitner om livet for over 700 år siden.

– Hvalertuftene eller hustuftene er noen av de flotteste kulturminnene vi har på Hvaler. De er fra rundt år 1200–1250. Vi har hatt et fint skjøtselsarbeid på gang takket være økonomisk bistand fra fylkeskommunen, sier Paul Henriksen som er Hvaler Kulturvernforening.

Grodde ned

Paul Henriksen

GUIDE: Paul Henriksen viser oss hustuftene på Hvaler.

Foto: Anders Winlund / NRK

Likevel er det mange som ikke vet om hustuftene.

– De har for så vidt vært kjent i mange tiår, men det er vel først gjennom arbeidet til Anne-Sophie Hygen og Christine Stene at de har blitt en del av historien som har kommet frem i lyset for alvor.

– Hustuftene grodde ned og det var behov for et stort skjøtselsarbeid, noe vi har holdt på med de siste månedene. Nå fremstår hustuftene og båtopptrekkene fra middelalderen i et helt nytt lys, sier Henriksen.

Hør del en om hustuftene her:

Få funn

På Gilberodden kan man ser konturene av hustufter. For en amatør kan det ved første øyekast se ut som en vanlig røys.

– Men hvis du nøyere ser du at de ligger i firkant. Det en tufte som hadde flere høyder med stein, og så var det treverk som dannet tak.

Hustufter Hvaler

TUR: Her er en gjeng på guidet tur til hustuftene.

Foto: Anders Winlund / NRK

Litt nedenfor ser man båtopptrekkene. Det er steiner lagt i to rader så båten kunne dras opp mellom dem, og det ga farkostene støtte.

En beltespenne er stort sett det eneste gjenstandsfunnet som er gjort ved de mange hustuftene sør på Kirkeøy. Den er datert til omkring 1250 og det at det er gjort så få funn underbygger også at dette var husly som ble brukt i sesonger og ikke var faste boplasser.

– De tok nok med seg mesteparten av redskaper med seg hjem igjen.

– Fagfolk mener at dette ikke var en del av den faste bosettingen. De som bodde i hustuftene var mest sannsynlig småkårsfolk som kom fra fastlandet sesongvis for å fiske og jakte.

Hør del to om hustuftene: